Ville du helst gjennomgått en operasjon med 90 % sjanse for å overleve – eller en med 10 % sjanse for å dø? For den saks skyld, foretrekker du biff som er 80 % mager, eller biff med 20 % fett?

I begge tilfeller er det snakk om nøyaktig det samme, men det har vist seg at slik «innramming» har svært mye å si når vi mennesker skal gjøre valg. Ny forskning viser at vi faktisk kan være biologisk anlagt for å la oss lure på denne måten.

En ny studie ved Duke University i North Carolina, USA, testet hvorvidt ulike rammer hadde en effekt også på sjimpanser og bonoboer (også kjent som dvergsjimpanser), de dyrene som er biologisk nærmest beslektet med oss selv (via Science Daily).

– Folk har en tendens til å ha en sterkere preferanse for noe dersom du vektlegger de positive egenskapene, fremfor de negative. Selv når valgene er like, sier Christopher Krupenye, en doktorgradsstudent i evolusjonær antropologi ved Duke, og en av studiens forfattere.

Med dette utgangspunktet gjennomførte de en serie eksperimenter på et reservat i Kongo, der 23 sjimpanser og 17 dvergsjimpanser deltok. I alle prøvene fikk apene muligheten til å få to ulike snacks – enten frukt eller nøtter.

Du deler omkring 99 % av genene dine med denne sjimpansen. At dyrene faller for samme triks som oss mennesker tyder på at adferden kan ha røtter i vår biologi. Foto: Thomas Lersch/Wikimedia Commons, CC-lisens BY-2,5

Du deler omkring 99 % av genene dine med denne sjimpansen. At dyrene faller for samme triks som oss mennesker tyder på at denne adferden kan ha røtter i vår biologi. Foto: Thomas Lersch/Wikimedia Commons, CC-lisens BY-2,5

I en positivt vinklet variant var det en 50 % sjanse for å at apene som valgte frukt, fikk en ekstra bit etterpå, som en overraskelse.

I en annen variant ble to fruktbiter lagt frem i utgangspunktet. Men hvis apene valgte å ta en, så var det en 50 % sjanse for at den andre biten ble fjernet.

Dyrene viste seg å være mer villige til å velge frukten når de først bare fikk en bit, men hadde sjansen for å få mer, enn dersom de fikk to biter til å begynne med, men noen ganger ble frarøvet den ene. Forskerne oppdaget også at denne tendensen var spesielt synlig hos apene av hankjønn.

Utfallet var i alle tilfeller det samme, men forskjellen ligger i hvorvidt en opplever det som en gevinst eller en straff.

– Historisk sett så har forskere tenkt at denne typen skjevhet er et resultat av menneskers kultur, eller hvordan vi sosialiserer, eller vår erfaring med finansmarkeder. Men det faktum at en sjimpanse eller bonobo, våre nærmeste levende slektninger, viser de samme tendensene, det viser at dette kan ha dype røtter i vår biologi, sier Krupenye.

– Det betyr at det er veldig vanskelig å overkomme slike fordommer, sier han, men legger til at det likevel er mulig å skape miljøer som hjelper oss med å ta bedre valg.

Innen psykologien er denne effekten kjent som «framing», eller innramming. Temaet ble popularisert i den bestselgende boka «Tenke, fort og langsomt», skrevet av den Nobelprisvinnende psykologen Daniel Kahneman, som selv er en pioner på denne forskningen.

I et intervju med Inc. sier Kahneman at han ikke er optimistisk om folks evne til å motstå framing:

– Leger tar ulike beslutninger om det samme problemet, den samme behandlingen mot lungekreft, ettersom den er beskrevet med henhold til dødsrate eller overlevelsesrate. 10 % dødelighet er mer skremmende enn en 90 % sjanse for overlevelse, sier han.

Hvilken versjon legen får presentert, kan bestemme over liv og død. Problemet er at i det virkelige liv får vi sjelden se begge sider av saken.

Med mindre man allerede kjenner til en spesiell innramming, eller statistikken bak, er sjansen stor for å gå i fellen – noe reklamebransjen utnytter til fulle.

– Det tiltaket å spørre: «Hvordan kunne dette blitt beskrevet annerledes, og ville jeg da reagert på samme måte?», det blir for mye. Du er nødt til å ha erfaring, sier Kahneman, som altså mener man må kjenne til den aktuelle rammen for virkelig å kunne ta informerte avgjørelser.

Dette er for øvrig en effekt relatert til hvordan politiske overbevisninger kan gjøre deg fullstendig faktablind.

Dette er litt på siden, men Kahneman har også en TED-talk det er vel verd å se om du er i humør for å få spennende innsikt i hvordan vi mennesker egentlig fungerer:

Så, stoler du fortsatt på din egen evne til å ta valg?

Artikkelfoto: William Warby/Flickr, CC-lisens BY-2.0

National Geographic