Det er én ting å være uenige om løsningen på et problem. Å være uenige om selve problemet, det er en ganske annen sak.

Hvorfor er det for eksempel så mange som fortsatt ikke tror på menneskeforskyldte klimaendringer?

En ny studie viser at folk tilpasser sin virkelighetsoppfatning, og i praksis blir blinde for enkelte problemer, dersom løsningene som presenteres strider mot deres dyptfølte verdier og meninger. Det skriver Wired.

– Hvis du er veldig negativ til løsningen, og ikke vil at den skal gjennomføres, da nekter du for at problemet eksisterer. Først da blir dine overbevisninger samstemte, sier Troy Campbell.

Campbell forsker på forbrukeroppførsel ved Duke University i North Carolina, USA, der han har skrevet den aktuelle studien sammen med psykologen Aaron Kay. Fenomenet kaller de «løsningsaversjon».

Studien bestod av flere separate eksperimenter. I ett av dem spurte forskerne om lag 100 selverklærte demokrater, og like mange republikanere, om kredibiliteten til en klimarapport som anslår omfanget av global oppvarming dette århundret.

Dette ble satt i sammenheng med statlig regulering av klimagasser, og funnene er slående. Desto mer respondentene var overbevist om at regler og avgifter på fossilt brensel ville skade økonomien, desto mindre trodde de på informasjonen i rapporten!

Dersom konservative mente at slike lovendringer ville føre til en økonomisk katastrofe, da økte sannsynligheten for at de også mente at jorda overhodet ikke varmes opp.

– Vi endrer virkelighetsoppfatningen vår for at den skal være så flatterende som mulig, sier Campbell til Wired.

Grafen viser et eksperiment der respondenter leste en rapport om klimaendringer, enten i sammenheng med økonomiske muligheter (hvite grafer), eller i sammenheng med statlig regulering (skraverte grafer). Prosenttallet viser til i hvilken grad de trodde på rapporten i hvert tilfelle, som beskrevet nedenfor. Illustrasjon: Campbell og Jay/Journal of Personality and Social Psychology/Wired.

Grafen viser et eksperiment der respondenter leste en rapport om klimaendringer, enten i sammenheng med økonomiske muligheter (hvite grafer), eller i sammenheng med statlig regulering (skraverte grafer). Prosenttallet viser til i hvilken grad de trodde på rapporten i hvert tilfelle, som beskrevet nedenfor. Illustrasjon: Campbell og Jay/Journal of Personality and Social Psychology/Wired.

Et annet eksperiment presenterte problemstillingen på en annen måte. Her ble en annen gruppe presentert for to ulike løsninger på klimakrisen.

Enten fikk de lese om et fritt marked der det ble vektlagt økonomiske muligheter for dem som vil utvikle grønn teknologi (positiv vinkling), eller de leste om reguleringer på utslipp (negativ vinkling).

Blant demokratene trodde like under 70 % på klimarapporten i begge tilfeller. Men blant republikanerne var det mye større forskjeller: Bare 22 % aksepterte klimarapporten etter å ha lest om statlig regulering, mens hele 55 % aksepterte den etter å ha lest om det frie markedet og økonomiske muligheter. (Se grafen ovenfor).

Når det er sagt, så er det ikke slik at løsningsaversjon bare gjelder for de konservative. De som var selverklært liberale viste samme tendenser i andre eksperimenter.

Blant annet, selv om de liberale typisk vil være forkjempere for strenge våpenlover, så trodde færre av dem at voldelige innbrudd var et omfattende problem etter at de leste at tilgang på våpen reduserte sjansen for dette.

Så dette er noe vi gjør, alle sammen. Det sier bare noe om hvor viktig det er å være bevisst på sine egne meninger og holdninger.

Er du det?

NB: Toppbildet er fra klimadokumentaren «En ubehagelig sannhet» av Al Gore.

National Geographic