Er du heldig får du et kjærlighetsbrev i morgen. Eller kanskje du har avtalt å gjøre noe spesielt med din bedre halvdel?

Valentinsdagen er like om hjørnet, og kjærligheten skal feires. Men hva er egentlig denne dagens historie, og hva kommer navnet av?

Kjærlighet gjennom historien: Alexander Graham Bell (1847-1922) og kona Mabel holder hender ved vannkanten på Sable island, Nova Scotia, Canada. Foto: Bell Connection

Kjærlighet gjennom historien: Alexander Graham Bell (1847-1922) og kona Mabel holder hender og ser ut mot havet fra Sable island, Nova Scotia, Canada. Foto: Bell Connection

Vi vet faktisk nesten ingenting sikkert om Sankt Valentinus, den eller de personen(e) som har gitt sitt navn til Valentinsdagen. Bortsett fra at han/de ikke hadde noe spesielt med kjærlighet å gjøre!

Den tidlige kristne kirken hedret nemlig to ulike martyrer med dette navnet. Den ene var en romersk prest som skal ha blitt drept omkring år 269, mens den andre var en biskop av Terni, en mindre by omtrent ti mil unna.

Det er uklart akkurat når hver av dem skal ha levd. De første beretningene dukker opp først omkring 200 år senere, og er verken spesielt omfattende eller pålitelige. Det er i det minste enighet om at begge martyrene skal ha blitt gravlagt langs Via Flaminia, en av de historiske veiene inn i Roma.

Moderne historikere har foreslått at dette egentlig er to ulike versjoner av den samme historien, og at det altså egentlig er snakk om én og samme person.

Minst én Valentinus skal i alle tilfeller ha dødd for sin religion, muligens for å skjult kristne flyktninger som var forfulgt under Det romerske imperiet. I tidlig middelalder opprettet kirken en liturgisk feiring til minne om helgenen(e), den 14. februar.

På dette tidspunktet hadde ikke St. Valentinus noe spesielt med kjærlighet å gjøre. Det var først blant diktere fra middelalderen av at denne koblingen ble gjort. Men det er ikke ut av det blå at dette skulle bli til kjærlighetens dag, heller.

For kanskje helt fra grunnleggelsen av Roma rundt år 750 f.v.t. feiret man festivalen Lupercalia, en tre dagers markering som skulle rense byen for onde ånder, og samtidig feire helse og fruktbarhet. Festlighetene foregikk hvert år fra 13. – 15. februar.

I løpet av de neste 1000 årene ble festivalen gradvis mer marginalisert, og fra og med kristendommens inntog var den direkte hedensk. Pave Gelasius 1 innførte et endelig forbud mot å praktisere den eldgamle festivalen i år 496.

Forvirring rundt Valentinsdagens historie kommer av at historikere på 1800-tallet hevdet at Gelasius også var mannen som opprettet merkedagen for St. Valentinus, som et tiltak for å erstatte den hedenske festivalen.

Ikke en gang han skal ha visst hva Valentinus egentlig gjorde. Paven har blitt tilskrevet å oppgi ham som en mann «som med rette æres av folket, men hvis handlinger bare er kjent for Gud».

Skal du ta med din kjære på skøyteisen i morgen? Her er et par i St. Paul, Minnesota (Foto: offentlig eiendom)

Skal du ta med din kjære på skøyteisen i morgen? Her er et par i St. Paul, Minnesota (Foto: offentlig eiendom)

Det tyder imidlertid på at merkedagen egentlig oppstod etter Gelasius’ tid (han døde i 496), og at det uansett skulle gå mange hundre år før koblingen ble gjort mellom Valentinus og romantisk kjærlighet. Det er likevel påfallende at det i vestlig kultur finnes en over 2 500 år lang tradisjon for å feire fruktbarhet og helse (og, implisitt, kjærlighet) på denne dagen.

Fra middelalderen av ble Lupercalia sett som en slags forløper til Valentinsdagen, men det vil ikke si at det var noen direkte sammenheng eller overgang mellom dem. Snarere kan feiringen ha blitt lagt til denne dagen fordi den sammenfaller med gammel folketro av en annen sort: Det ble sagt at 14. februar var den dagen da fugler finner sine maker.

Den eldste overlevende nedtegnelsen som kobler det hele sammen, er del av et dikt som den engelske dikteren Geoffrey Chauser skrev i 1382:

For this was on seynt Volantynys day
Whan euery bryd comyth there to chese his make

Oversatt til norsk: «For dette var på Valentinsdagen, når hver fugl kommer dit for å finne sin make». Her oppstod det en eksplisitt kobling mellom St. Valentinus og kjærlighet (eller elskov), og legendedannelsen var i gang.

I morgen feirer vi kjærlighet  som starter, og kjærlighet som varer.  Her er ekteparet Pol. Foto: National Geographic Channel/ Stewart Volland

I morgen feirer vi kjærlighet som starter, og kjærlighet som varer. Her er ekteparet Pol. Foto: National Geographic Channel/ Stewart Volland

Valentinsdagen slik vi kjenner den utviklet seg i Storbritannia over de neste århundrene. Ved inngangen til 1800-tallet ble britiske postkontorer druknet i titusener av brev på denne dagen, og i løpet av dette århundret begynte tradisjonen å spre seg til andre land.

I løpet av det 20. århundre ble skikken etablert i store deler av verden, men den tok ikke samme form overalt. For eksempel i Japan er det mennene som skal skjemmes bort den 14. februar. I denne kulturen har den stereotypiske kvinnen vært stille og sky, uten å uttrykke sterke følelser. Alle hjerters dag ble et unntak, og i snart 100 år har det vært en tradisjon for at kvinner gir menn utsøkt – kanskje til og med hjemmelaget – sjokolade. Kjærlighetsbrevene er derimot ikke så viktige her som i Europa og USA.

En måned senere forventes det at de som får sjokolade gjengjelder tjenesten, ved å gi gaver. «Hvit dag» 14. mars feires som en oppfølger til Valentinsdagen ikke bare i Japan, men flere steder i Øst-Asia. I Korea feirer de faktisk ulike aspekter av kjærligheten den 14. i hver måned! Valentinsdagen og Hvit dag er bare to av 12 markeringer.

Her i Norge tok vi til oss skikken med å feire kjærlighetens dag relativt sent. Til oss kom den ikke direkte fra England, men via USA.

Den amerikanske varianten legger ikke bare vekt på å utveksle (ofte anonyme) brev, men også gaver: En typisk amerikaner bruker så mye som 1000 kroner på gaver denne dagen. Kall det kommersielt, men det er stort sett snakk om ting som det er ekstra hyggelig å få: roser, sjokolade, kinobilletter, smykker eller en utsøkt middag for to.

Kjærligheten er verdt å feire. Har du tenkt på hva du skal gjøre med din kjære i morgen?

NB: Bildet i toppen av artikkelen er fra serien «Automatic Brain». Foto: colourFIELD/Sebastian Meien.

National Geographic