En februardag i 1990, mer enn seks milliarder kilometer unna jorda, vendte romsonden Voyager 1 blikket tilbake. Knøttliten og mutters alene i et endeløst tomrom, midt i en stripe av sollys som ble fanget opp av sondens kamera, der fant den oss.

– For 25 år siden så Voyager 1 tilbake mot jorda, og så en blek, blå flekk. Et bilde som ennå inspirerer til forundring over det stedet vi kaller vårt hjem.

Det sier Ed Stone fra Voyager-oppdraget, ifølge NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL). Det var de som bygde sonden, som ble skutt opp i 1977, og som er det menneskeskapte objektet som befinner seg aller lengst fra jorda.

Lørdag feiret de 25-årsdagen til en bildeserie som satte jorda i perspektiv, del av det familieportrettet av solsystemet som ble tatt den 14. februar i 1990.

Du befinner deg på den lille, lyse flekken midtveis nede på den lyse stripen lengst til høyre i bildet. Føler du deg liten? Foto: NASA/Voyager 1

Du befinner deg på den lille, lyse flekken midtveis nede på den lyse stripen lengst til høyre i bildet. Foto: NASA/Voyager 1

Bildet av jorda har fått navnet «Pale Blue Dot». Men det var ikke det eneste: Bildeserien fanget også opp Venus, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

Merkur var for nær sola til å komme med, og Mars hadde ikke nok lys på seg. Det samme gjaldt dvergplaneten Pluto, som ennå var 16 år unna å miste sin planetstatus den gangen.

Til tross for disse unntakene er bildene fra Voyager et unikt portrett av solsystemet, og en tankevekkende illustrasjon av vår plass i det.

Foto: NASA/Voyager 1

Foto: NASA/Voyager 1. Du kan finne det i større oppløsning, inkludert en TIFF-versjon, her.

Bildene er tatt fra en vinkel på 32 grader over ekliptikken. Dette diagrammet viser det bedre:

Det var vitenskapshelten Carl Sagan som insisterte på at bildene ble tatt. Han var også med på å gi det sin plass i populærkulturen gjennom boka «Pale Blue Dot: A Vision of the Human Future in Space», publisert fire år senere.

– Alle du er glad i, alle du kjenner, alle du noen gang har hørt om, ethvert menneske som har levd har gjort det på denne lille prikken, skrev han, for å sette det hele i perspektiv.

Se videoen nedenfor, som JPL har laget for anledningen, med refleksjonene til Sagans kone og medforfatter, Ann Druyan.

– Du kan ikke se bildet uten å tenke over hvor skjør planeten vår er, og hvor mye vi har til felles med alle de vi deler den med. Vårt slektskap med alle andre på denne bittelille pikselen, sier hun.

Voyager 1 ble skutt opp i 1977, den 5. september. Det er det første og eneste menneskeskapte objektet som har forlatt solsystemet, en milepæl den nådde på sensommeren 2012 (selv om dette selvsagt avhenger av hvor du definerer solsystemets slutt). Den er på vei ut mot tomrommet mellom stjernene.

Den ble faktisk sendt på sin ferd et par uker etter søstersonden Voyager 2, som la av sted 20. august samme år. Men Voyager 1 beveger seg raskere og langs en annen kurs, og har tatt den igjen, selv om også Voyager 2 vil forlate solsystemet innen nær fremtid. Denne er heller ingen sinke, med en hastighet på 15 428 kilometer i sekundet, relativt til sola.

Voyager 1 er fortsatt operativ og kommuniserer med jorda, fra en avstand på omkring 130 astronomiske enheter. Altså 130 ganger avstanden mellom jorda og sola, og mer enn tre ganger så langt unna som den var på Valentinsdagen i 1990.

Man håper på å holde kontakten med sondene frem til 2020-tallet, når tvillingene vil ha vært på sin episke reise i snart 50 år. Men vi vil dessverre ikke kunne høre fra dem lenger neste gang de nærmer seg et solsystem; først om 40 000 år vil de komme innenfor et par lysårs avstand fra hver sin stjerne.

De bærer med seg hver sin gullbelagte disk med lyd og bilder fra jorda, i tilfelle de skulle plukkes opp av intelligente vesener.

National Geographic