Onsdag morgen bekreftet Hawkings familie at Stephen Hawking, en av de største vitenskapsmennene i moderne tid, har gått bort.

Stephen Hawking ble 76 år gammel.

– Vi er i dyp sorg over at vår elskede far har gått bort i dag, skriver Hawkings tre barn Lucy, Robert og Tim i en uttalelse, gjengitt i The Guardian.

– Han sa en gang: «Det ville ikke vært mye til univers om det ikke var hjemmet til menneskene du elsker.» Vi vil savne ham for alltid.

På 76 år har Hawking rukket å bli en av verdens mest respekterte og anerkjente vitenskapsmenn, en bestselgende forfatter av populærvitenskap og en av våre mest kjære formidlere.

I 2014 ble storfilmen «The Theory of Everything» sluppet. Et velprodusert drama som viser hele historien om vår tids kanskje mest berømte vitenskapsmann.

Filmen viser Hawking som en ung, frisk, lovende student med livet og en lysende karriere foran seg. Filmen er en historie om kjærlighet som blir vunnet og tapt, om ambisjoner, kosmologi, vitenskap og sykdommen som både har ødelagt ham fysisk — og gjort ham gjenkjennelig for flere generasjoner.

Sykdommen det er snakk om er amyotrofisk lateralsklerose (ALS), en progressiv og uhelbredelig form for motornevronsykdom. Den angriper nerveceller i ryggmargen og hjernen, og i gjennomsnitt vil de som får diagnosen kun leve i 3-4 år. Hawking var et unntakstilfelle.

Han levde i over 50 år med sykdommen, og antas, ifølge NRK, å være blant personene som har levd lengst med lidelsen.

Det kunne man likevel ikke vite da han fikk diagnosen som 21-åring. Sjansene var store for at det skulle bli en brå slutt på det livet og den karrieren som så vidt var kommet i gang.

Gjennom støtte fra familie og kolleger, og elektroniske verktøy som har latt ham kommunisere, har Hawking ikke bare overlevd, men har klart å forske og formidle sin innsikt.

Stephen Hawking opplever vektløs tilstand ombord en modifisert Boeing 727, på hans 65. årsdag den 8. januar 2007. Foto: NASA/Jim Campbell/Aeronews Network/Wikimedia Commons

Stephen Hawking opplever vektløs tilstand ombord en modifisert Boeing 727 «Vomit Comet». Bildet er tatt på hans 65-årsdag, den 8. januar 2007. Foto: NASA/Jim Campbell/Aeronews Network/Wikimedia Commons

Hawking ble tidlig en stjerne innenfor vitenskapsmiljøet, der han var en av verdens største eksperter på kosmologi – det vil si vitenskapen om universets historie og evolusjon. Eller som han selv sa i sin egen biopic: Han studerer «ekteskapet mellom rom og tid».

Allerede i 1973 la han frem den teorien han kanskje er mest kjent for, og som bærer hans navn: Hawking-stråling. Teorien om at sorte hull stråler, og over tid kan fordufte.

Einstein har vist at masse og energi er to sider av samme sak. Basert på dette kunne Hawking argumentere for at noe av massen i et sort hull kan gjøres om til energi, og dermed unnslippe gravitasjonsbrønnen, som følge av kvanteeffekter akkurat på hendelseshorisonten – det vil si på det punktet der ingenting egentlig kan unnslippe.

Ikke en gang lys kan unnslippe tyngdekraften innenfor hendelseshorisonten på et sort hull (derav navnet!), men Hawkings teorier viste at det altså likevel finnes partikler som kommer seg unna. Dette gjør at hullet over tid «fordamper» om det ikke tilføres ny masse.

Neil deGrasse Tyson forklarer det godt:

Denne oppdagelsen var ikke viktig bare fordi den forandret vår forståelse av hva sorte hull er, og hvordan de fungerer. Det var også et skritt i retning av å forene de to viktigste rammeverkene for moderne fysikk, nemlig kvantefysikk og Einsteins relativitetsteori.

Ingen av disse kan kalles «feil», men de går likevel ikke overens – de fungerer på helt ulike premisser. Enkelt sagt gjelder kvantefysikk for de små tingene (atomer og enda mindre partikler/energier), og generell relativitet for det store (deg og meg, tog og fly, planeter, stjerner og galakser).

– Ingen hadde kombinert dette før ham. Det er «bad ass!», sier Tyson.

Hawking er en av dem som sammen med Carl Sagan, Richard Feynman og flere andre har gitt vitenskapen et ansikt utad, og gjort det både forståelig og populært.

Han ble for alvor kjent for offentligheten med boka «A Brief History of Time» (1988), også kjent som «Univers uten grenser» på norsk. Boka gir en populærvitenskapelig forklaring av hva universet er, hvordan det fungerer, og hvor det kommer fra. Hawkings innsikt og formidlingsevne gjorde dette til en enorm bestselger.

Bøker som denne har banet vei for at populærvitenskapen nå også har inntatt Hollywood.

– Det er fortryllende hvordan vitenskap som et tema, og vitenskapsfolk som karakterer, har fanget interessen til historiefortellere, sier Neil deGrasse Tyson.

En slik fascinasjon for ekte vitenskap kommer til syne i filmer som «Interstellar» fra 2015. Filmen gikk tungt til verks for å fange vitenskapelige konsepter på film (inkludert sorte hull). Og mannen som var både pådriver og rådgiver for denne filmen, Kip Thorne (spilt av Enzo Cilenti i «The Theory of Everything»), er tidligere kollega av nettopp Stephen Hawking.

Hawking har for øvrig dukket opp på de merkeligste steder, som for eksempel i The Simpsons …

… og Star Trek:

Ifølge The Guardian var Hawkins intuisjon og spesielle humor like viktige særtrekk som det skarpe intellektet, som sammen med hans sykdom, ble et symbol på menneskesinnets grenseløse muligheter.

Nettopp humoren og intuisjonen ble offentligheten også kjent med, og Hawkins liv er fylt med eksempler på både overraskende og morsomme utsagn og gjesteopptredener.

Hawking hadde dessuten rykte på seg for å feire som ingen andre. Mannen var tross alt den eneste i verden som har holdt en stor fest for tidsreisende — kun for å bevise at reiser i tid ikke er mulig.

I 2012 hold han en fest, komplett med ballonger og Champagne, for å feire de tidsreisende. Hawkings vri var å arrangere festen, men ikke sende ut innbydelsene før festen var slutt …

Etter «festen» uttalte han: «Jeg har utført eksperimenter og fått bevis for at tidsreiser ikke er mulig».

Men Hawking har også brukt sin offentlige profil til å komme med myndige advarsler og spådommer om fremtiden.

– En bruker mye tid på å studere historie. Og la oss være ærlige, det er stort sett en historie om dumhet, sa han til forsamlingen da Cambridge-universitetet åpnet et tverrfaglig institutt for studien av kunstig intelligens i 2016.

– Det er en velkommen forandring at folk heller skal studere intelligensens framtid.

Med Hawkings bortgang har verden mistet en av vår tids største vitenskapsmenn, en mann som en gang satte ut med mål om «en komplett forståelse av universet, hvorfor det er som det er, og hvorfor det i det hele tatt eksisterer», og som kom forbløffende langt på vei.

Bilder: White House photostream, Wikimedia Commons.

National Geographic