I 1995 var romteleskopet Hubble nylig friskmeldt.
En påkostet, bemannet redningsoperasjon to år tidligere hadde lykkes i å kompensere for en defekt i speilet, etter flere år med grøtete bilder. Nå måtte astronomene bevise for omverden at alle årene med innsats – og ikke minst milliardene av skattedollar – virkelig var verd det.
Det var i dette klimaet at Robert Williams, daværende leder for Space Telescope Science Institute, besluttet å peke teleskopet mot … ingenting.
Over ti dager i desember 1995, fanget Hubble 342 separate eksponeringer som ble sammensatt til bildet kjent som Hubble Deep Field (HDF). Og bildet skulle forandre astronomien.
Denne historien legges frem i en glimrende, ny video fra Vox. Den ble publisert for et par uker siden, og omtalt av Science Alert i dag.
Astronomene bak HDF ønsket å se hva som skjulte seg i mørket mellom de synlige stjernene. De ville derfor fotografere et område av himmelen som er så mørkt og tomt som mulig.
De landet på et ørlite område innenfor stjernebildet Storebjørn, like over Karlsvognen. Området som er fotografert er bare 2,6 buesekunder bredt, som tilsvarer bredden av et nålhode på armlengdes avstand, eller en tennisball sett fra 100 meter.
Det de fant, var alt annet enn mørkt og tomt. Langt, langt derifra:

Hubble Deep Field. Foto: NASA / Hubble Space Telescope
Bortsett fra noen veldig få stjerner i forgrunnen (de med stråler av lys), ligger alt du ser utenfor Melkeveien. Hver eneste flekk, fra de store spiralene til de utallige, knøttsmå prikkene, er en hel galakse.
Fra noen av dem har lyset reist i svimlende 12 milliarder år før det ble fanget opp av Hubble. Det betyr at vi ser nesten tvers gjennom universets historie, tilbake til mindre enn to milliarder år etter «the big bang».
La oss oppsummere litt: Du ser på et forsvinnende lite utsnitt av himmelen (én 24-milliontedel, ifølge Wikipedia), som inneholder 12 milliarder år med historie, og flere galakser enn du kan telle – hver av dem med antageligvis milliarder av stjerner og planeter.
Et lignende bilde ble tatt i den andre retningen tre år senere, noe som antyder at universet er uniformt i alle retninger og at vårt solsystem ikke ligger i noen spesielt unik del av det.

Hubble Deep Field South. Foto: NASA / Hubble Space Telescope
HDF forandret ikke bare astronomien fordi det ga et utrolig innblikk i universets utvikling og sammensetting. Det handlet også om måten funnene ble lagt frem – nemlig åpent, og tilgjengelig for allmennheten, omtrent umiddelbart – i stedet for at astronomene som stod bak, skulle holde på det inntil det var ferdig analysert.
Det banet vei for et mer åpent forskningsmiljø.
Hubble-teleskopet hadde sitt 25-årsjubileum i verdensrommet i fjor. Det er fortsatt operativt, og har, med en jevn strøm av uvurderlige bilder, tillatt oss å se verdensrommet som aldri før.
Om to år skal det omsider få en arvtager, i det større og mer avanserte James Webb-romteleskopet.


