Denne våren er det 25 år siden romteleskopet Hubble ble sendt opp i rommet. Dette både er og har vært en uvurderlig kilde til vitenskapelig innsikt, for ikke å si sublim prakt.

Men 25 år er veldig lenge i teknologiens og vitenskapens verden, og tiden er inne for at den gamle traveren gir stafettpinnen videre. Etter mange års utvikling, forsinkelser og sprengte budsjetter, er det ambisiøse James Webb-romteleskopet nå i rute for oppskyting i oktober 2018.

Denne hypermoderne innretningen har vært på tegnebordet helt siden 1996, koster milliarder av kroner, og er et samarbeid mellom en rekke ulike land og romfartsorganisasjoner – inkludert NASA, ESA og CSA.

Når dette endelig er ferdig, så vil det bokstavelig talt gi oss innblikk i universet og dets historie på et nivå som overgår alt vi har sett tidligere.

NB: Her har vi samlet noen av de aller beste bildene som er tatt med Hubble gjennom 25 år. Kos deg!

James Webb-romteleskopet, slik det vil se ut i rommet. Illustrasjon: Northrop Grumman. CC-lisens BY 2.0, via Flickr. Klikk for å se større versjon.

James Webb-romteleskopet, slik det vil se ut i rommet. Illustrasjon: Northrop Grumman. CC-lisens BY 2.0, via Flickr. Klikk for å se større versjon.

James Webb-romteleskopet vil ikke bare ha langt nyere og mer avansert utstyr enn forgjengeren, men det tar også bilder i en annen del av det elektromagnetiske spekteret.

Der Hubble fanger opp først og fremst optisk og ultrafiolett lys, vil James Webb ta for seg bølgelengder i det infrarøde området.

Primærspeilet måler 6,5 meter på tvers, og er satt sammen av 18 individuelle, sekskantede segmenter som vil brettes ut med ekstrem presisjon etter oppskytning.

Segmentene er laget i beryllium, og dekket i et tynt lag av gull. Hver av dem veier 20,1 kg, og måler 1,32 meter på det lengste. Til sammen vil speilet være omkring syv ganger så stort som Hubbles, og langt overgå det eldre teleskopets oppløsning (se bilde nedenfor).

Dette er da også nødvendig, for å oppnå prosjektets mål. Det inkluderer nemlig å lete etter de aller første galaksene og andre lysende objekter som ble formet etter the big bang, samt studere hvordan disse har utviklet seg fra universets barndom og frem til i dag.

En skal også studere formasjonen av solsystemer, fra selve stjernenes fødsel, gjennom til utviklingen av planeter og andre satellitter, og på veien få større forståelse for de fysiske og kjemiske prosessene som er involverte her. Teleskopet består av til sammen fire vitenskapelige instrumenter som skal oppnå dette.

Foto: NASA

Illistrasjon: NASA. Offentlig eiendom.

Teleskopet blir svært presist, men disse ekstremt følsomme målingene er samtidig sårbare for stråling og varme, spesielt fra solen.

Det mest iøynefallende elementet ved hele innretningen er ment for å løse dette problemet. Nemlig et digert skjold som skal foldes ut mot solen – på størrelse med en tennisbane. Dette består av fem lag med det lette, avanserte materialet Kapton.

Skjoldet skal holde teleskopet svært kaldt (om lag –223 °C), blant annet så det ikke selv skal slippe ut forstyrrende, infrarød varmestråling. Som om ikke det var nok, vil et av instrumentene ha installert et eget kjøleelement, som skal senke temperaturen ned til stivfrosne syv Kelvin – det vil si kun syv grader over det absolutte nullpunkt.

Astrofysiker og «StarTalk»-programleder Neil de Grasse Tyson studerer en modell av James Webb-romteleskopet. Foto: NASA/Goddard/Rebecca Roth

Astrofysiker og «StarTalk»-programleder Neil de Grasse Tyson studerer en modell av James Webb-romteleskopet. Foto: NASA/Goddard/Rebecca Roth, CC-lisens BY 2.0, via Flickr.

Hubble-teleskopet er oppkalt etter Edwin Powell Hubble. Som astronom ved Mount Wilson-observatoriet på 1920-tallet oppdaget ikke Hubble bare at såkalte «tåker» observert på himmelen faktisk er helt andre galakser utenfor Melkeveien(!) – men også at alle sammen beveger seg hurtig vekk fra oss.

Han så altså ikke bare at universet er mye større enn vi trodde, men også at det utvider seg.

Arvtageren er oppkalt etter en annen viktig figur, nemlig James E. Webb. Webb var marinepilot for USA under andre verdenskrig, og gikk så inn i politikken, under president Truman – frem til han tok over som NASAs andre leder, i 1961. Det var akkurat idet romkappløpet var i ferd med å eskalere.

Samme år sa den nyvalgte president John F. Kennedy at USA skulle sende de første menn til månen, og det var under Webb at NASA gjennomførte sine første bemannede romferder. Han administrerte romfartsorganisasjonen frem til 1968, året før den første månelandingen ble en realitet.

NB: Toppbildet i artikkelen viser en fullskala modell av teleskopet, som utstilt på South by Southwest-festivalen i Texas. Se en større versjon ved å klikke her:

Foto: NASA/Chris Gunn

Foto: NASA/Chris Gunn. Offentlig eiendom.

James Webb-romteleskopet vil gå i bane i det såkalte L2-punktet, 1,5 millioner kilometer fra jorda. Det skal skytes opp i oktober 2018, ombord en europeisk Ariane 5-rakett, fra Fransk Guyana.

Her på Natgeobloggen.no vil vi som vanlig følge med på alt det spennende som skjer innenfor astronomi og romfart i tiden fremover. Husk på å svinge innom oss, så går du ikke glipp av noe.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.