Det er «Star Wars»-feber i disse tider, og gjett om vi klør etter å lese den velkjente teksten på kinolerretet: «For lenge siden, i en galakse langt, langt borte …».
Men galaksen der Skywalker & co. liksom en gang raslet med sine lyssabler, er neppe så fjern eller gammel som denne. NASA har nemlig oppdaget en galakse som er 13,8 milliarder år gammel, bare noen hundre millioner år yngre enn universet selv. Den har fått kallenavnet Tayna, og er den svakest lysende galaksen som noensinne er observert.
Tayna er funnet gjennom å kombinere data fra de kraftige Hubble og Spitzer-teleskopene, opplyser NASA i en pressemelding (via Space.com).
Foto: NASA, ESA, og L. Infante (Pontificia Universidad Catolica de Chile)
Navnet Tayna betyr «førstefødt» på aymara, et språk som snakkes av en urbefolkning i Andesfjellene. Det er i skyggen av disse fjellene, nemlig ved Det pontifikale katolske universitet i Chile, at forskerne bak studien er basert.
Det er et treffende navn, for Tayna er en galakse i sin spede barndom, slik den så ut da selve universet nettopp var blitt til. Det er ikke første gang en finner så gamle og fjerne galakser, men denne skiller seg likevel ut.
For fra før av har en av åpenbare grunner sett først og fremst de største, lyseste galaksene fra det gamle universet. Denne er langt svakere, og kanskje mer representativ – den kan derfor fortelle mye om tidlig galakse-formasjon.
– Takket være denne oppdagelsen har teamet vårt for første gang kunnet studere egenskapene til et ekstremt lyssvakt objekt som ble til kort tid etter «the big bang», sier Leopoldo Infante i pressemeldingen. Han er leder av studien som nylig er publisert i The Astrophysical Journal.
Tayna er en av 22 galakser nye galakser som ble funnet.
Det de ser på, tror de nærmere bestemt at kan være den voksende kjernen i en galakse i ferd med å formes.
At den i det hele tatt er synlig, er takket være en gravitasjonslinse (samme fenomen som du kanskje husker fra vårens kosmiske smiley) som fungerer nesten som et forstørrelsesglass. Lyset fra området fremstår dermed 20 ganger kraftigere enn normalt.
Det er utrolig hva astronomer kan lese ut av et slikt funn: gjennom å regne på ting som spektrallinjer og rødforskyvning kan de anslå ting som objektets størrelse, temperatur og avstand.
Flere funn av denne sorten kan vi håpe på å se når det nye, avanserte Webb-teleskopet skytes opp for å erstatte 25 år gamle Hubble.
Toppbildet: NASA, ESA, og L. Infante (Pontificia Universidad Catolica de Chile).
