Helt nede ved sjøen på sørsiden av den karibiske paradisøya Barbados, står restene av det topphemmelig våpenprosjektet HARP og ruster i solsteken.
Med et konspiratorisk velklingende navn, og en målsetting så hakkandes at ideen kunne vært klekket ut av Petter Smart i tung, tung narkorus, ble denne idylliske strandeiendommen åsted for prøveskytinger som kunne følges fra havoverflaten og helt ut i verdensrommet.
De enorme metallrørene som nå ruster ble fraktet til Barbados på begynnelsen av 60-tallet.
Den kalde krigen pågikk for fult, og det amerikanske millitæret hadde høy aktivitet på alle fronter — også på forskning og utvikling.
Prosjekt HARP (må ikke forveksles med HAARP eller UFOer) står for High Altitude Research Project og var et samarbeid mellom USA og Canada.
Formålet var å finne ut om det var mulig å — hold deg fast — skyte objekter ut i verdensrommet. Med kanon.
Og ingen hvilken som helst kanon.
De militære forskerne tok utgangspunkt i en gigantisk kanon bygget for den amerikanske marinen. Kanonen hadde i utgangspunktet et kaliber på 16 tommer og turnerte med prosjektiler med 410 milimeter i diameter. Løpet var i utgangspunktet 20 meter langt. Dette ble senere doblet, til 40 …
Den 18. november 1966 skjøt kanonen et 180 kilo tungt prosjektil ut i verdensrommet. Utgangshastigheten var 2100 meter i sekundet, og prosjektilet nådde 180 kilometer — rett opp.
En rekord som fremdeles står. Det er imponerende, men dessverre ikke på langt nær fort nok, høyt nok, eller nok på andre måter til å plassere objekter i omløpsbane rundt jorden. Til det kreves en hastighet på minst 11,200 meter i sekundet. Men folkene bak den vanvittige kanonkonstruksjonen på Barbados skal likevel ha for innsatsen. Card
Mannen bak den ekstreme kanonidéen het Gerald Bull, håpet å en dag kunne skyte satellitter ut i verdensrommet med kanon, og han hadde ingen planer om å stoppe da militæret la ned HARP-prosjektet i 1967.
I stedet fortsatte Gerard Bull å jobbe med planene om en superkanon som kunne skyte satellitter ut i verdensrommet. Senere ble Gerard fengslet i USA for å ha solgt kanon-planer til regimet i Sør-Afrika.
Han solgte også kanon-design til Irak, og etter at han slapp ut fra fengsel reiste han tilbake til Irak, hvor han hadde fått penger fra Saddam Hussein for å bygge en superkanon under kodenavnet Project Babylon.
I motytelse skulle Gerald hjelpe til å modifisere irakernes SCUD-missiler. Dette første naturlig nok til gnisninger …
En tidlig vårdag i mars 1990 ble Gerald Bull drept i sin leilighet i Brussel, antakelig av den israelske etterettningstjenesten Mossad eller iranske VEVAK.
Året etter startet Gulfkrigen og satte en endelig stopper for Gerads superkanon.
Via Slate.com og Wikipedia
