Det ser ut som universet har en strålende god dag. Hubble-teleskopet ble i alle fall møtt med et fornøyd glis da det rettet blikket mot galaksehopen J1038+4849, i stjernebildet Store bjørn.
Hver av øynene er en massiv, fjern galakse. Men hva er hemmeligheten til den smilende munnen?
Her kan du klikke på bildet for å se en større versjon:
Foto: NASA/ESA
Les også: Her finnes oksygen, flytende vann – og kanskje liv? Obama vil gi NASA penger til å sjekke.
Munnen ser ut som den gjør på grunn av en gravitasjonslinse. Egentlig ligger lyskilden bak disse «øye-galaksene», altså videre bortover i Hubble sin synslinje. Likevel ser vi lyset på alle sider av galaksene, smurt utover som maling på et lerret.
Forklaringen er at galaksehopen er så massiv at den krummer selve romtiden. Hvis rommet krummes, må det også gjelde lyset som passerer gjennom dette rommet. Lyset fra stjerner og galakser bortenfor hopen kan ikke passere i en rett linje forbi den, men bøyes innover og endrer kurs. På denne måten kan vi se «rundt» denne klyngen med galakser.
Denne effekten var forutsett i Einsteins generelle relativitetsteori, og er nyttig blant annet fordi den lar oss dedusere posisjonen til enkelte sorte hull. Du kan lære mer i denne filmsnutten:
Les også: For et fantastisk vakkert univers vi bor i! Her er alle de beste bildene fra verdensrommet fra 2014.
Vår tendens til å se ansikter i livløse objekter kommer av fenomenet pareidoli, påpeker Washington Post.
Mennesker er ekstremt gode til å se mønstre og å skape mening ut fra sanseinntrykk; det er slik vi overhodet kan oppfatte verden rundt oss. For våre forfedre kan egenskapen til å se mønstre og figurer ha vært viktig for å oppfatte og reagere på farer, om de så var virkelige eller ei.
Men vi er så flinke til dette at vi noen ganger ser kjente former og fasonger der de overhodet ikke eksisterer.
Du kan for eksempel tenke deg at det skapte rabalder da NASAs første landingsfartøy på Mars, Viking 1, sendte hjem dette bildet av noen steiner og skygger på den røde planeten:
Foto: NASA/Viking 1, Wikimedia Commons
Senere bilder viste at, nei – dette var ikke bevis for romvesener på Mars. Det var bare en effekt av hvor sola stod på himmelen da bildet ble tatt, slik at den skapte dette slående skyggespillet.
Det kosmiske smilefjestet som nå er funnet av Hubble kan også forklares med vitenskap. Men vi liker likevel tanken på at universet smiler til oss.
