Hvilken farge hadde livet for en milliard år siden? 

Kanskje har du aldri stilt deg selv det spørsmålet før. Nå har imidlertid forskere funnet det ut. Ved å lete i 1.100.000.000 år gamle steiner, har de funnet like gamle pigmenter.

Lyserosa pigmenter.

Da stipendiat Nur Gueneli fant pigmentene, glapp det ut et hyl, forteller professor Jochen Brocks, ved Australian National University i Canberra, til The Guardian.

I en pressemelding skriver universitetet at de har funnet tidenes eldste farge. Men er det egentlig det?

– Selvfølgelig kan du si at alt har en farge. Det vi har funnet er den eldste biologiske fargen, sier han.

Flere hundre meter under bakken

Pigmentene er dobbelt så gamle som tidligere funn, og det er ganske ekstraordinært at molekylene har klart å overleve så lenge. Professor Brocks sammenligner det med å finne et bein til en 100 millioner år gammel T-rex.

– Det ville også ha en farge, men den ville vært grå eller brun, og den ville ikke fortalt deg noe om hvilken hudfarge en T-rex hadde, sier Brocks. – Men hvis du finner en bevart fossil av huden til en T-rex, slik at huden fortsatt har den opprinnelige fargen til en T-rex, for eksempel blå eller grønn, ville det vært fantastisk. Det er i prinsippet det vi har oppdaget – bare at disse molekylene er ti ganger eldre enn den typiske T-rex.

De lyserosa pigmentene ble produsert av urgamle fotosyntetiske organismer som bodde i et hav som er forsvunnet for lenge siden, heter det i pressemeldingen.

Steinen med pigmentene ble funnet av et oljeselskap flere hundre meter under Sahara-ørkenen, i Mauritania.

Foto: Australian National University

Alger tok over

Forskerne mener funnet kan bli en viktig brikke i å forklare hvorfor liv oppstod så sent på jorda, som er 4,6 milliarder år gammel.

Ved å analysere strukturen til de lyserosa molekylene, fant forskerne at de ble produsert av blågrønnbakterier. Disse er 1000 ganger mindre enn mikroskopiske alger. Forskerne påpeker at større skapninger er avhengig av større matkilder enn dette.

– Ved å se på molekylene ble det klart… det var ikke matkilder for større skapninger. Det løser et veldig gammelt spørsmål.

De blågrønnbakteriske havene begynte å forsvinne for 650 millioner år siden, da alger begynte å spre seg raskt og forsynte energien som er nødvendig for å utvikle komplekse økosystemer, hvor store dyr, inkludert mennesker, kunne blomstre på jorden.

Funnet er publisert i tidsskriftet PNAS.

Toppbilde: Australian National University

National Geographic