«TAAA–tatatata». Snart vil den ikoniske musikken flomme inn over fullsatte kinosaler, og invitere inn i tiårets mest etterlengtede film. «Star Wars» er tilbake!
Men der filmene foregår «langt, langt borte», er det mange av deres byggesteiner som ligger ganske mye nærmere oss på jorda. Teknologien de bruker, for eksempel.
Her er ni eksempler på framtidstech vi har sett i filmene, som nå er i ferd med å bli virkelighet.
Forresten. For ett år siden spurte, vi: Hvordan fungerer egentlig den galaksen, langt, langt borte? Vil du lese om å reise i lyshastighet, om de to solene over Tatooine, Dødsstjernens våpen, lyssabler og asteroidebelter, har du masse å kose deg med her.
Hologrammer
Helt siden vi så en blå, delvis gjennomsiktig Prinsesse Leia i den originale «Star Wars», har vi ventet på at virkelighetens teknologi skal ta igjen filmen.
Hologrammer er tredimensjonale fotografier som skapes ved hjelp av lasere. De finnes i virkeligheten, men holografi – som teknikken heter – er ikke fullt så enkelt som filmene får det til å se ut.
Det du har sett av stunts på tv og konsertscener, slik som da for lengst avdøde Tupac Shakur dukket opp på Coachella-scenen i 2012 i «Star Wars», er ikke sanne hologrammer – men snarere en type optisk illusjon.
Via Giphy
Et ekte hologram lar deg nemlig se objektet i sin helhet, i tre dimensjoner og fra alle sider – noe du kan slutte allerede fra navnet. Holografi kommer av gresk holo («hel») og graphos («skreven»/«budskap»).
Virkelige, «frittstående» hologrammer er foreløpig relativt primitive, men blir eksperimentert med både innen kunst og teknologi. Ifølge Store norske leksikon har også de fleste internasjonale betalingskort et hologram som vern mot forfalskning.
Men ikke minst er disse nå i ferd med å blomstre innenfor «utvided virkeliget» (eller AR, augmented reality), som for eksempel med Microsoft Hololens.
TIE-fighteren vs. Dawn
Et av «Star Wars»-universets mest ikoniske fartøy er TIE-figheren, den smidige jageren til Imperiet. De karakteristiske, sorte solcellepanelene på hver side av cockpit driver en dobbel ionemotor. Derav navnet: «Twin Ion Engine», eller TIE.
Ionemotorer er en virkelig teknologi, som var siste skrik da den originale «Star Wars» kom ut i 1977. Den slipper ut elektrisk ladde atomer (ioner) i stor hastighet gjennom en dyse, og skaper på den måten akselerasjon i motsatt retning. Noe som fungerer briljant i rommet, i fravær av luftmotstand.
Men vet du om et annet fartøy med ionemotorer drevet av solenergi? Jo, NASA-sonden Dawn – den første i historien til å gå i bane rundt to ulike himmellegemer. I fjor brukte den sine tre xenonionemotorer (!) til å akselerere vekk fra asteroiden Vesta, og ankom senere dvergplaneten med de mystiske, lysende flekkene, Ceres.
Dawn ville hatt lite å stille opp med i møte med en TIE-fighter, som er adskillig raskere og mer akrobatisk. Men ionemotorer er kule også i virkeligheten. Les for eksempel om thrusteren som bruker 0,00000001 prosent av drivstoffet til tradisjonell rakett.
Energiskjold
De som ikke er kule nok til å ha et lasersverd/lyssabel i «Star Wars»-universet kriger med lasergønnere. En effektiv måte å beskytte seg mot disse er å slå opp et energiskjold.
I mars tok Boeing patent på en teknologi som minner slående mye om disse. De vil utstyre militære kjøretøy med lasere som kan oppdage en sjokkbølge og stanse den. Hvis de oppdager en eksplosjon i nærheten, vil den nærmere bestemt ionesere luften mellom eksplosjonen og bilen for å skape en livreddende buffer av plasma.
Laserkanoner
Laservåpen er nå i ferd med å bli en realitet. General Atomics, selskapet som blant annet lager Predator-dronen, fortalte for eksempel nylig at de vil utstyre sin nye Avenger-drone med laser innen 2017.
Våpenet skal ha en kraft på hele 150 kW. Mens vi på ingen måte ønsker å forherlige en teknologi som kan ta menneskeliv, er dette fra et teknologisk perspektiv en spennende utvikling. Hovedbruksområdet for slike lasere vil antakelig være forsvar mot innkommende fiendtlige angrep.
En slik løsning vil også være mer presis, og tære mindre på miljøet, enn tradisjonelle våpen. Men, igjen: dette slutter å være kult i samme øyeblikk som et uskyldig liv går tapt. Da holder vi oss heller til han her:
Svevesykkel
Ser dette kjent ut?
Ja – Chris Malloy og hans Malloy Aeronautics har i år gitt oss en ekte svevesykkel. Ifølge Kickstarter-kampanjen som finansierte herligheten er det ment å fungere som et helikopter, bare billigere og bedre. Men den minner jo desto mer om farkostene som Luke og Leia bruker i den spennende scenen på månen Endor i «Return of the Jedi».
Se hele videoen her:
Droider og kunstig intelligens
Kampdroidene i «The Phantom Menace» fremstår kanskje ikke som videre intelligente, men tanken på en helt eller relativt autonom robot med våpen er likevel foruroligende. Det er flere personer med stor innsikt i kunstig intelligens – deriblant Tesla- og SpaceX-gründeren Elon Musk – som genuint er redd for en robotkrig à la «Terminator».
Han har faktisk akkurat gått så langt som å samle én milliard dollar øremerket en trygg utvikling for kunstig intelligens, og for å unngå en apokalypse.
Datamaskiner kan i dag løse imponerende oppgaver, men det er et stykke igjen før de kan resonnere og tenke stort og kreativt på samme måter som mennesker. Men glem nå ikke Moores lov.
Avanserte proteser
Heter du Skywalker til etternavn, ligger det i familien å få kuttet av armen. Heldigvis er teknologien i deres galakse kommet langt nok til å gi dem avanserte proteser, som til og med lar dem føle berøring.
Når DEKA Resarch prøver på dette i virkeligheten, har de gitt prosjektet kallenavnet «Luke arm» (via National Geographic). Offisielt heter den DEKA-armen, og er allerede en av verdens mest avanserte proteser.
Men i sommer fikk de innvilget syv millioner dollar i støtte fra det amerikanske forsvarets forskningsarm (hehe), DARPA, for å gjøre den sensitiv til berøring. Idet den allerede har lignende vekt og fleksibilitet som en naturlig arm, vil et slikt tilskudd fort gjøre den svært menneskelig.
Her i redaksjonen har vi allerede diskutert når folk vil begynne å amputere kroppsdeler frivillig, fordi de kan få proteser som er sterkere og bedre. Med andre ord, når vi vil se virkelige kyborger, à la «Deus Ex».
Kloning
Kloner spiller en stor rolle i den hittil nyeste «Star Wars»-trilogien, nemlig episode 1-3. Den andre av disse heter jo også «Attack of the Clones».
Foreløpig er det ingen mennesker som er blitt klonet i virkeligheten (som vi vet om), men mye har likevel skjedd siden Dolly. A-magasinet skrev nylig om selskapet i Sør-Korea som kan lage en klone av din døde, firbeinte bestevenn, mens det i Kina lages en klonefabrikk som skal klone inntil en million(!) kveg i året (via Science Alert).
Men finnes det en hemmelig klonehær, kanskje på et skjult anlegg midt i Stillehavet? Neppe.
Eksoplaneter
Okei, så er ikke dette akkurat en teknologi. Men det er teknologi som har hjulpet oss med å finne dem. Eksoplaneter er kort for ekstrasolare planeter, eller planeter utenfor vårt eget solsystem – av gresk ekso, «utenfor». Inntil midt på 90-tallet var noe slikt aldri observert, derfor kunne en faktisk ikke bekrefte at de fantes overhodet. Var solsystemet vårt unikt?
Å nei da. Takket være bedre teleskoper og teknologi, og stadig mer raffinerte teknikker, har vi nå funnet tusenvis. Og flere av dem kan være kandidater for liv. Les for eksempel om Kepler 452b – vår hittil beste kandidat som en «ny jord».
I «Star Wars» ferdes de stadig mellom ulike verdener – fra Coruscant til Dagobah til Tatooine. Sistnevnte har to soler, også det går an på ekte – noe av det du kan lese mer om i vår store «Star Wars»-spesial fra i fjor. Men det å reise til- og befolke planeter utenfor solsystemet, er dessverre neppe noe vi får oppleve i vår livstid.
Toppbildet er fra premiereklare «Star Wars: The Force Awakens».
