Du har sikkert hørt snakk om det de siste par årene. Hyperloop – transportsystemet der kapsler skal sendes gjennom et forseglet, nesten friksjonsfritt rør i hastigheter over 1 200 km/t. Den anvender magnetisk tiltrekning og skal være selvforsynt gjennom solenergi.
Grunnleggende er dette faktisk en gammel idé. Allerede i 1812 skrev den britiske oppfinneren George Medhurst en bok som utredet ideen om å transportere passasjerer hurtig innenfor et lufttett rør. Nesten akkurat 200 år senere var det Elon Musk – han som eier og driver både SpaceX og Tesla – som presenterte denne nye visjonen.
Og det er flere som har tatt utfordringen.
Ett av selskapene som vil få dette opp og gå sveve, er California-baserte Hyperloop Technologies. De annonserte denne uken sammen med myndighetene i Nevada at de skal begynne å bygge en testbane nær Las Vegas, skriver Phys.org.
Banen skal være en kilometer lang og testes på hastigheter opp mot 550 km/t, snaut halvparten av farten Hyperloop kan få i fremtiden.
Musk er ikke direkte involvert, men har gjort planene åpent tilgjengelige og lyst ut en konkurranse for å lage en best mulig kapsel. SpaceX skal selv bygge en testbane ved sine hovedkvarterer i California, der denne får prøvekjøres. All lærdommen skal legges ut offentlig – for å fremskynde utviklingen.
Også et tredje selskap, som forvirrende nok heter Hyperloop Transportation Technologies, jobber med å utvikle teknologien og fysiske modeller.
Det store spørsmålet er om dette i det hele tatt lar seg gjøre. Det skal være så enkelt som å ta toget, men med hastigheter som overgår fly. Det virker, med andre ord, for godt til å være sant. Eller?
– I teorien fungerer det, sier R. John Hansman jr., professor i luftfart og romfart ved MIT, ifølge Phys.org.
Han sammenligner det likevel med å skulle sende en mann til månen for første gang, det blir altså ikke enkelt. Viktige spørsmål rundt komfort og sikkerhet er også foreløpig ubesvarte.
Det står dermed mindre på om dette kan gjennomføres, enn om det er økonomisk forsvarlig – og om det kan bli et konkurransedyktig, attraktivt tilbud sammenlignet med tog, bil og fly.
Les også: Endelig! Dragon-romkapselen ser ut som en fremtidsdrøm – nå skal den ta mennesker til romstasjonen
En fullskala Hyperloop for eksempel mellom Los Angeles og San Francisco vil koste milliarder av dollar. Hyperloop Technologies skal ha samlet 37 millioner dollar (cirka 319 millioner kroner) fra investorer, og forventer ytterligere 80 millioner dollar (690 mill. NOK).
Denne CNN-reportasjen gir et innblikk i ideen bak– og utfordringene med teknologien:
