Fem ganger har livet på jorda gjennomgått en masseutryddelse. Den siste og mest kjente av disse hendelsene var for 66 millioner år siden, etter at en asteroide hamret inn i planeten. Tre fjerdedeler av jordas plante– og dyreliv, inkludert alle landdinosaurene, ble utryddet.

Den dystre konklusjonen fra en stor, ny amerikansk studie, er at en slik hendelse nå er i ferd med ramme oss på nytt.

– Studien viser uten nevneverdig tvil at vi nå er på vei inn i den sjette masseutryddelseshendelsen, sier biologen Paul Ehrlich, i en uttalelse fra Stanford-universitetet (via Science Daily, BBC).

Det er den samme Paul Ehrlich som gjennom en årrekke har gjort seg kjent som forfatter og aktivist i miljø– og befolkningsspørsmål. Se ham fortelle her:

Det er ingen asteroide involvert denne gangen. Men undersøkelsen, som er publisert i tidsskriftet Science Advances, viser at arter akkurat nå forsvinner fra jorda minst 100 ganger raskere enn det som er vanlig innimellom utryddelseshendelsene.

Og dette er kun deres minimum – i realiteten er tallet antageligvis langt høyere.

Konklusjonene er gjort ved å studere hyppighet av utryddelser i dag, sammenlignet med fossile bevis fra ulike perioder opp gjennom historien.

Rask inngripen kan fortsatt redde en rekke utrydningstruede arter og habitater, mener de. Men selv denne muligheten er i ferd med å glippe mellom fingrene på oss.

– Hvis dette får lov til å fortsette, så vil det ta flere millioner år før livet på jorda kommer seg. Og det er sannsynlig at vår egen art vil være tidlig ute med å forsvinne, sier Ehrlich.

Den «tasmanske tiger» (pungulv) var et rovdyr i pungdyr-ordenen. Her i fangenskap i dyrehagen i Washington D.C. i 1904, kort tid før arten ble utryddet.

Den «tasmanske tiger» (pungulv) er én av de mange dyreartene som dagens generasjon aldri har fått oppleve i levende live. Titalls flere dør ut hvert år. Her sett i fangenskap i dyrehagen i Washington D.C. i 1904.

Årsakene til krisen er sammensatte. Studien fremhever blant annet 1) inntrengen i naturen i stor skala, for å gjøre plass til landbruk, skogbruk og bosettinger; 2) introduksjonen av fremmede arter; 3) karbonutslipp som fører til klimaendringer og forsuring av havet; og 4) gifter og avfall som forurenser økosystemer.

Økosystemer handler om balanse – et maskineri med en rekke små, viktige tannhjul. Dersom én del forsvinner, kan det hele kollapse.

– Vi kan fortsatt unngå en utryddelseshendelse i full skala, men det forutsetter at vi handler raskt. Vi må drastisk øke tiltakene for å ivareta allerede truede arter, og lette presset på populasjonene deres, sier studiens forfattere, som også inkluderer forskere fra Berkeley, Princeton og universitetet i Florida.

De foreslår først og fremst tre tiltak:

– Å stanse tap av habitat, overutnyttelse av ressurser for økonomisk vinning, og klimaendringer.

 

Toppbildet: YouTube-faksimile fra Stanford University.

National Geographic Channel