I Googles søkemotor kan en søke med både tale og bilder, i tillegg til tekst. Har du noensinne lurt på hvordan serverne deres forstår og digitaliserer denne informasjonen?
I et blogginnlegg fra utviklingsteamet hos Google får vi se hvordan bildebehandlingsmaskinene «tenker» (via Gizmodo, Popular Science).
Systemet viser seg å ha noen bisarre konsekvenser. Maskinene ikke bare tolker, men skaper nemlig også sine egne bilder. Og disse minner om noe som en briljant kunster kunne funnet på under en seriøs syretripp.
Alle foto: Michael Tyka/Google. Se hele galleriet her.
Bildeprosesseringsprogrammene til Google bruker såkalte nevrale nettverk, altså koblinger inspirert av hvordan biologiske hjerner fungerer.
Et system kan bestå av 10-30 kunstige nevroner, som plasseres lagvis. Et bilde blir fôret inn i den ene enden, som begynner med å se etter for eksempel skarpe kanter og omriss. Hvert lag behandler deretter et annet aspekt av bildet, for eksempel mer komplette former slik som et blad eller en dør, helt frem til komplekse og sammensatte enheter slik som trær og hus.
Til slutt vil et «svar» – altså hva datamaskinen mener er avbildet – komme ut i den andre enden.
I bloggposten forklarer utviklerne at de trener opp disse nettverkene gjennom å vise dem millioner av bilder av samme typer objekter. Underveis justeres nettverkets parametere (variablene og verdiene som systemet leter etter) for å gi et stadig bedre resultat.
Underveis lærer systemet omtrent hvordan en banan, en fallskjerm eller en sjøstjerne skal se ut.
En måte å sjekke hva maskinen har lært, er å be den generere bilder av disse objektene. Og her kan det komme noen bisarre og uventede resultater. Når den ble bedt om å genere et bilde av treningsmanualer, ga det følgende resultat:
Systemet er så vant til å se armer knyttet til manualene, at det trodde manualene selv hadde armer.
Like interessant er det når maskinene blir gitt et bilde, men uten konkrete instruksjoner om hva de skal se etter. Eller de kan få en beskjed som i klartekst simpelthen lyder: «hva enn du ser, gi oss mer av det».
Se nøye etter her, så ser du at de da finner fugler og fisker i det som bare var et bilde av himmelen:
Eller du kan lure på hvor dette kommer fra:
Aller best blir det likevel når maskinene får operere nærmest fritt, og bygge videre på sine egne verk. I disse fantastiske, surrealistiske bildene, har en startet med kun støy – med korn.
Systemene blir bedt om å finne mønstre. Og når resultatet kommer inn, så fôres det inn i første ledd igjen slik at prosessen gjentar seg, helt til en sitter igjen med slike kunstverk.
Det får en til å lure på hvordan datamaskiner egentlig fungerer. Eller for den saks skyld – kreativitet?
All bilder: Michael Tyka/Google. Se flere bilder hos Google, ved å følge denne linken.
