Advokater, aksjemeglere, arbeidsløse. Du hører om narkotikamisbruk i alle samfunnslag.
Men hva med menneskene på den andre siden av handelen? Hva er egentlig langernes historie?
Advokater, aksjemeglere, arbeidsløse. Du hører om narkotikamisbruk i alle samfunnslag.
Men hva med menneskene på den andre siden av handelen? Hva er egentlig langernes historie?
I en 27 kilometer lang, sirkelformet tunnel, inntil 175 meter under bakken ved den fransk-sveitsiske grensen nær Genève, der ligger verdens største eksperimentelle forskningsanlegg.
Partikkelakseleratoren LHC («Large Hadron Collider») gjør akkurat det det høres ut som, den akselerer partikler. Med en fart nær lysets hastighet blir partiklene sendt på kollisjonskurs, og med dataen fra sammenstøtene kan forskere løse noen av universets største mysterier.
LHC har nå vært stengt i to år, for en oppgradering som skal gjøre maskinen kraftigere enn noensinne.
I tusener av år har vi latt oss fascinere av legender og myter som kanskje eller kanskje ikke har sannhet i seg. Hvor kommer slike historier fra? Hvorfor fortsetter vi å elske dem?
I fortellingene fra fordums tider kunne guder og konger vandre side om side, midt oppe i virkelige, historiske hendelser og steder. Troverdige heltedåder blandes med magi og mytiske skikkelser. Mange fortellinger var basert på muntlige tradisjoner som kunne bli mer fantastiske for hvert nye ledd, som en episk hviskelek.
Ett av de beste eksemplene er historien om Kong Arthur.
Melkeveien måler 100 – 120 000 lysår på tvers, og inneholder flere hundre milliarder stjerner. Dersom liv er et relativt vanlig fenomen når forholdene ligger til rette, da er sjansene overveldende for at det eksisterer mange andre steder i dette området. Vi har lett etter intelligent liv i verdensrommet i over 50 år.
Men er det nok å lytte passivt etter radiosignaler? Bør vi ikke sende våre egne signaler for å vise at vi er her? Det er få debatter som blir så høylytte som denne, og nå er den i gang igjen. For hvem vet hvem det er som lytter?
Skulle vi faktisk møte en annen teknologisk sivilisasjon, er det mange frykter det er det siste vi gjør.
En februardag i 1990, mer enn seks milliarder kilometer unna jorda, vendte romsonden Voyager 1 blikket tilbake. Knøttliten og mutters alene i et endeløst tomrom, midt i en stripe av sollys som ble fanget opp av sondens kamera, der fant den oss.
– For 25 år siden så Voyager 1 tilbake mot jorda, og så en blek, blå flekk. Et bilde som ennå inspirerer til forundring over det stedet vi kaller vårt hjem.
Ville du helst gjennomgått en operasjon med 90 % sjanse for å overleve – eller en med 10 % sjanse for å dø? For den saks skyld, foretrekker du biff som er 80 % mager, eller biff med 20 % fett?
I begge tilfeller er det snakk om nøyaktig det samme, men det har vist seg at slik «innramming» har svært mye å si når vi mennesker skal gjøre valg. Ny forskning viser at vi faktisk kan være biologisk anlagt for å la oss lure på denne måten.
Er du heldig får du et kjærlighetsbrev i morgen. Eller kanskje du har avtalt å gjøre noe spesielt med din bedre halvdel?
Valentinsdagen er like om hjørnet, og kjærligheten skal feires. Men hva er egentlig denne dagens historie, og hva kommer navnet av?
Det var ikke slik at det for 100 år siden var allmennkunnskap i Norge hvordan man best skulle overleve i ekstreme vinterforhold.
Det måtte være i Japan at de er først ute i verden med et hotell betjent av flerspråklige roboter. Kanskje ikke overraskende laget for å ligne vakre piker. I Japan har de lenge hatt en greie for roboter – fra anime-helter, til kokker, til virtuelle kjærester.
Resepsjonistene på Henn-na-hotellet i Nagasaki kan smile og få øyekontakt, de blunker, puster og peker, og kan svare deg på fire ulike språk. Er dette fremtiden, eller minner det mer om et mareritt?
Det ser ut som universet har en strålende god dag. Hubble-teleskopet ble i alle fall møtt med et fornøyd glis da det rettet blikket mot galaksehopen J1038+4849, i stjernebildet Store bjørn.
Hver av øynene er en massiv, fjern galakse. Men hva er hemmeligheten til den smilende munnen?