Alzheimers er en sykdom mange bekymrer seg for, ikke minst fordi den er irreversibel: Nervecellene svinner hen, og tar hukommelsen med seg. En kan føle seg maktesløs, fordi vi ennå ikke forstår sykdommen fullt ut, eller har noen gode tiltak for å stanse den.
For en uke siden måtte den folkekjære fantasy-forfatteren Terry Pratchett gi tapt, etter å ha levd med sykdommen siden 2007. Han ble bare 66 år. Finnes det ingen måte å forhindre en slik skjebne?
Nå kan forskere ha gjort et gjennombrudd. En metode som ikke bare bremser, men til og med kanskje kan reversere skaden.
Er dette for godt til å være sant?

Forfatteren Terry Pratchett døde 12. mars av Alzheimers. Han er kjent for de populære Discworld-bøkene, som kombinerer fantasy, humor og samfunnssatire. Foto: Luigi Novi. Lisensiert under CC BY 3.0 via Wikimedia Commons.
Alzheimers sykdom angriper hjernen, og er en av de vanligste årsakene til demens. Noen sjeldne former for sykdommen er arvelige, men ifølge Store Medisinske Leksikon skyldes den i de fleste tilfeller et samspill mellom alder, gener og ytre påvirkninger.
De eksakte årsakene til at sykdommen inntreffer er ikke bestemte, men sykdomsbildet samsvarer med en opphopning av proteinet amyloid i hjernen. Nærmere bestemt dannes det plakk av amyloid β (amyloid beta). En av teoriene for årsaken til sykdommen, er at amyloid β eller et beslektet molekyl klumper seg sammen og blokkerer for koblinger mellom nerveceller, som dermed blir ødelagt (se videoen nedenfor for en forklaring).
Det mulige gjennombruddet kommer i en australsk studie, som er publisert i Science Transnational Medicine. Forskere ved University of Queensland har utviklet en teknologi som fjerner slikt plakk.
Dette gjør de gjennom ultralyd – altså en form for stråling, fremfor kirurgi eller medikamenter. Det rapporterer Science Alert.
De høyfrekvente lydbølgene rettes mot blod-hjerne-barrieren, et lag som skiller selve hjernen fra blodbanen omkring den. Behandlingen kan slippe visse celler (mikroglialceller) inn i hjernen, der disse vil angripe inntrengerne av amyloid β, og dermed åpne opp koblingene mellom nevronene igjen.
Forsøkene deres er gjort på en Alzheimer-modell i mus, som fikk den opphopningen av amyloid i hjernen som er karakteristisk for sykdommen. I 75 prosent av de behandlede musene klarte de å fjerne plakk. Etter behandling oppnådde de samme musene forbedrede resultater på flere øvelser som går på hukommelsen, inkludert en labyrint og en gjenkjennelsestest.
Med andre ord: De ikke bare stanset, men reverserte effekten av plakk i hjernen deres.
Behandlingen etterlater ingen permanent skade på hverken blod-hjerne-barrieren eller hjernecellene.

Hva dette kan ha å si for menneskelige pasienter gjenstår å se, men forskerne er entusiastiske. Det kommer tydelig frem i en pressemelding, der medforfatter av studien Jürgen Götz forteller:
– Ordet «gjennombrudd» blir ofte misbrukt. Men i dette tilfellet tror jeg virkelig, på et fundamentalt nivå, at vi har oppnådd en ny og bedre forståelse av hvordan sykdommen kan behandles. Jeg ser en stor fremtid for denne fremgangsmåten.
Samme pressemelding oppgir at 50 millioner mennesker har Alzheimers sykdom på verdensbasis i dag, et tall som forventes å nesten tredobles innen 2050. I videoen over hevdes det at en ny person blir diagnostisert med Alzheimers hvert fjerde sekund.
Om denne metoden fører frem, kan denne statistikken kanskje se bedre ut. Da vil vi ikke høre like mye om slike skjebner som tilfalt Terry Pratchett og så mange andre.
Toppbildet: YouTube-faksimile fra TED-ed.

