Det er akkurat ti år siden tsunamien i Indiahavet, en katastrofe som rystet hele verden. 84 nordmenn var blant de minst 220 000 døde og savnede etter monsterbølgen, som skylte inn over strendene i Thailand, Indonesia, Malaysia, India og flere andre land.
Tsunamien var forårsaket av et jordskjelv i havet utenfor Sumatra, det tredje kraftigste som noensinne er målt: skjelvet ble klassifisert til 9,0 på Richters skala.
Det er så høyt som skalaen går.
På julekvelden i år er det nøyaktig 100 år siden en kunne se et glimt av håp og menneskelighet midt oppe i en av tidenes mest grusomme kriger.
Det var julaften 1914. Verden, slik man kjente den, hadde kollapset i en apokalyptisk konflikt et halvt år tidligere. Første verdenskrig var et faktum.
Kan datamaskiner noen gang bli i stand til å tenke selv? Vil de kunne improvisere og resonnere, lik menneskehjernen – i stedet for utelukkende å følge forhåndsprogrammerte algoritmer?
Disse spørsmålene har opptatt både vitenskapsfolk og forfattere i flere tiår.
Den som først forutså ankomsten av en virkelig kunstig intelligens var Alan Turing (1912 – 1954). Historien om Turing er en av de mest fascinerende, men også dypt tragiske, biografiske beretningene fra det 20. århundre. Han er en person som fortjener å være adskillig mer berømt enn han er.
Eksplosjonen i internettvideoer er noe av det beste som har skjedd oss som er glad i vitenskap. Omtrent uansett hva det er du synes er spennende, så finnes det noen som lager velproduserte, morsomme og informative filmsnutter om det.
Vi har gått gjennom noen av våre favorittkanaler for populærvitenskap på YouTube, og samlet et knippe av deres aller beste videoer fra 2014. Hold deg fast, her er det mye å lære:
Smaken din, og interessen for hva som står på bordet, har kanskje forandret seg gjennom livet. Men mat, det er noe som alltid har vært der – som for mange i den vestlige verden er lett å ta for gitt.
Det er lett å glemme at mat faktisk har en historie. Som attpåtil er både svært rik, spennende og overraskende.
Det har vært et fantastisk år for romfarten, med høydepunkter som Rosetta-landingen (første gang vi har «fanget» en komet), og den vellykkede prøveturen til Orion – fartøyet som skal ta astronauter til Mars.
Ikke minst har satellitter og teleskoper fortsatt å skue både ned på jorda og ut i det store verdensrommet, og gitt oss spektakulære nye bilder som en kan nyte både for deres sublime skjønnhet, og fordi de lar oss oppdage stadig flere av universets underverker.
I dag er det ett år til «Star Wars» er tilbake på kino. Yay!
Gjennom høsten har vi kikket på den virkelige vitenskapen bak en rekke populære science fiction-filmer. Da er det bare på sin plass at denne kjente og kjære serien får samme behandling.
«Star Wars: Episode VII – The Force Awakens» har premiere 18. desember 2015. Her er vitenskapen bak noen av konseptene vi har sett i serien så langt.
Medieomtalen rundt kunstig intelligens (AI) har eksplodert i år. Tidsånden fanges perfekt av en av årets beste filmer, «Her» – en historie satt til en nær fremtid, der en noe ensom og sentimental fyr blir forelsket i sitt splitter nye, intelligente operativsystem: Samantha.
Styrken i filmen er hvor ekte og nært dette forholdet føles.
Menneskehjernen er bemerkelsesverdig god til å koble sammen ulike sanseinntrykk, for å skape et meningsfylt bilde av oss selv og våre omgivelser.
Det er en egenskap som kan blir brukt imot oss: forskere har pønsket ut hvordan de kan «lure» voksne til å tro de har en barnekropp, eller en annen etnisitet. Med slående resultater.
Kathryn Bigelow er den Oscar-vinnende regissøren bak «The Hurt Locker» (2010) og «Zero Dark Thirty» (2012) – kanskje de to beste filmene som er laget om krigen mot terror.
Det at vi overhodet kaller det en «krig» mot terror sier mye om virkemidlene som benyttes i den globale kampen mot terrorisme, mens Bigelow har brukt sine filmer til å vise hvor kompleks denne tematikken er.