Menneskehjernen er bemerkelsesverdig god til å koble sammen ulike sanseinntrykk, for å skape et meningsfylt bilde av oss selv og våre omgivelser.
Det er en egenskap som kan blir brukt imot oss: forskere har pønsket ut hvordan de kan «lure» voksne til å tro de har en barnekropp, eller en annen etnisitet. Med slående resultater.
Kjønnsdiskriminering, rasisme og fordommer – disse holdningen formes relativt tidlig i våre liv, og virker å være relativt stabile i voksen alder. Men kan de utfordres?
Ja – ved å la deg oppleve situasjonen fra den andre siden.
En studie, ledet av professor Manos Tsakiris ved Royal Halloway University i London, hadde som mål å se hvordan en kroppslig identifisering med andre etnisiteter og kjønn kan påvirke underbevisste holdninger hos folk. Det kan de, skriver Science Daily.
Men før vi ser på resultatene, er du sikkert nysgjerrig på hvordan en kan oppleve å ha noen andres kropp?
Ikke overraskende er «virtual reality»-teknologi én av flere redskaper forskerne har brukt. Ikke ulikt det mye omtalte Oculus Rift-headsettet som for tiden er i utvikling, og som har fått masse oppmerksomhet i dataspillmiljøer (se videoen over).
I studien hadde de riktignok ikke bare VR-briller, men plasserte også følere og sensorer over hele kroppen til deltagerne. På den måten kunne alle bevegelser og relative posisjoner mellom kroppsdeler bli gjenskapt i de virtuelle omgivelsene.
Bare at der inne, der tilhører de en annen kropp. Et barns, for eksempel – og det ledet deltakerne til å se både seg selv og aspekter av verden på en mer barnlig måte.
Det er spennende å se dette i lys av teorien om kroppslig situert kognisjon. Kort sagt sier teorien at kropp og sinn fungerer i et tett samspill, og ikke som to separate systemer: at selve kroppen vår og dens situasjon former hvordan vi opplever og forstår verden.
Her er et spennende foredrag om kroppslig situert kognisjon og språk, for dem som er interessert:
Andre eksperimenter i samme prosjekt var mindre høyteknologiske. I ett av dem ble deltakere med lys hud plassert foran en svart hånd av gummi, slik at det så ut som denne var en forlengelse av deres egen kropp. Gummihånden ble stimulert helt synkront med deltakerens egen, skjulte hånd.
Det ville altså se ut som det var prikkingen på den mørke hånden som ledet til det korresponderende sanseinntrykket. Hjernen kobler sammen inntrykkene på en måte som gjør at de opplever «eierskap» over den.
Ifølge rapporten var effekten – følelsen av at kroppsdelen var deres egen – like sterk uavhengig av forskjeller og fordommer mot den «lånte» kroppens kjønn, alder eller etnisitet.
I en annen variant ble deltakere satt foran en pc-monitor, som ved et speil. Monitoren viste en person av en annen etnisitet. Deltakeren ble utsatt for akkurat samme multisensoriske stimuleringer som personen på skjermen, slik at dette ble opplevd som deres speilbilde.
Undersøkelsen viste at underbevisste fordommer mot svarte mennesker ble utfordret ble redusert etter at deltakerne hadde opplevd en slik identifikasjon.
– Funnene våre er viktige, fordi de åpner opp for nye undersøkelser om hvordan vår egenidentitet blir formet, og hvordan skillene mellom «innenforstående» og «utenforstående» kan endres, sier Tsakiris, ifølge Science Daily.
– Men det er enda viktigere, fra et samfunnsmessig perspektiv, at våre metoder og funn kan hjelpe oss å forstå hvordan vi bedre kan forholde oss til fenomener som rasisme, religiøst hat og kjønnsdiskriminering. Disse metodene gir folk muligheten til å oppleve verden fra perspektivet til noen som er annerledes enn dem selv, sier han.
De påpeker at det ikke finnes noen enkel løsning på slike problemer, men at slike opplevelser kan bidra til å oppdatere hjernens modeller av kroppen, og innstillinger til andre mennesker.
Hele rapporten er publisert i tidsskriftet Trends in Cognitive Sciences, og finnes her.
NB: Toppbildet er fra filmen «Freaky Friday», der mor og datter plutselig en dag våkner i den andres kropp.
