For et fantastisk vakkert univers vi bor i! Her er alle de beste bildene fra verdensrommet fra 2014

Det har vært et fantastisk år for romfarten, med høydepunkter som Rosetta-landingen (første gang vi har «fanget» en komet), og den vellykkede prøveturen til Orion – fartøyet som skal ta astronauter til Mars.

Ikke minst har satellitter og teleskoper fortsatt å skue både ned på jorda og ut i det store verdensrommet, og gitt oss spektakulære nye bilder som en kan nyte både for deres sublime skjønnhet, og fordi de lar oss oppdage stadig flere av universets underverker.

Her har vi samlet noen av årets aller beste bilder tatt av, eller fra, verdensrommet.

 

Hercules A

I synlig lys (den delen av det elektromagnetiske spekteret som øynene våre kan se) synes Hercules A å være en helt normal, elliptisk galakse. Den er nesten to milliarder lysår unna.

Men når en ser på radiobølgene, kommer det til syne to enorme stråler av plasma som skytes ut i begge retninger, en million lysår på tvers. Det skyldes et supermassivt sort hull i sentrum av galaksen – det vi ser som lyset i midten av bildet. Det er faktisk et av de største, sorte hullene vi vet om, over 1000 ganger mer massivt enn det vi finner i Melkeveien. Det lyser fordi massen som slukes blir svært varm (lik akkresjonsskiven vi ser i «Interstellar») før det forsvinner.

En tror at plasmastrålene også kommer av den enorme energien rundt dette massive sorte hullet.

Bildet er satt sammen av fotografier i flere deler av det elektromagnetiske spekteret: røntgen (rosa), optisk (oransje og blå) og radio (blå). Det er tatt med romteleskopet Chandra.

Vi ser altså ikke selve det sorte hullet, men området rundt. Du finner større oppløsning og mer om bildet her (via National Geographic).

Les også: Wow! Denne kortfilmen tok pusten fra oss. En flottere visjon for solsystemet vårt har du nok aldri sett

 

Nordlys sett ovenfra

– Ord kan ikke beskrive hvordan det føles å fly gjennom nordlyset. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne …

Det skrev ESA-astronauten Alexander Gerst etter han knipset dette bildet fra Den internasjonale romstasjonen, den 29. august i år.

Vi vet heller ikke hva vi kan legge til, for dette bildet snakker for seg selv.

Les mer og se flere bilder her.

 

Jorda sett fra Mars

Curiosity-roveren landet på Mars for litt over to år siden, og er i høyeste grad aktiv med å utforske den røde planeten. For bare noen dager siden gjorde den en fantastisk oppdagelse, nemlig å finne organisk materiale (via Cnet).

I februar tok roveren dette bildet. Selv om det ikke viser så mye, så kan vi ikke stoppe å stirre på det. Den knøttlille, hvite flekken der – det er jorda.

Vi må sitere Carl Sagan:

– Alle du er glad i, alle du kjenner, alle du noen gang har hørt om, ethvert menneske som har levd har gjort det på denne lille prikken, skrev han i «Pale Blue Dot».

Vi føler oss fryktelig små når vi ser dette, men samtidig stumme av beundring. Se flere bilder fra Curiosity her og her.

 

M83

Det er en av de nærmeste og mest kjente galaksene i rommet, og den har gitt navn til et populært elektronikaband: M83 (egentlig Messier 83).

Dette er, i likhet med Melkeveien, en spiralgalakse – og det er lett å se hvorfor, i dette bildet fra Hubble-teleskopet. Du kan se den her fra jorda bare med en kikkert, riktignok fra den sørlige halvkule, i stjernetegnet vannslangen.

Galaksen er omkring 15 millioner lysår unna oss. Det er enormt langt unna (om vi så kunne reist i lyshastighet ville det altså tatt 15 millioner år), men universets ufattelige størrelse tatt i betraktning er det faktisk relativt nærme likevel. Husk at avstanden til Hercules A nesten er to milliarder lysår.

Følg denne linken for større oppløsning og mer info.

 

Lagunetåken

Lagunetåken, en stjernetåke 5000 lysår fra oss, viser universet på sitt kanskje vakreste. Dette bildet tatt av European Southern Observatory (ESO), fra VST-teleskopet i Chile, viser den enorme skyen av gass og støv i all sin prakt.

Der i skyen foregår det aktiv stjernedannelse, og den huser en rekke unge, svært klare og sterke stjerner.

Originalfilen er forresten på hele 16358 x 11184 piksler (16K), så om du har en solid nok internettlinje til å bufre det så kan du kose deg med å lete etter detaljer i bildet i mange, mange timer.

 

Sola

Dette nærbildet av sola, tatt på vårparten i år, viser hvordan stjerna vår, på grunn av magnetisk aktivitet, slynger løkker av lys ut i rommet. Løkkene kalles en koronaloop.

Bildet, som er tatt på vårparten i år, er tatt ut av en video filmet i svært korte bølgelengder av ultrafiolett lys, og farget røde når de overførtes til optisk lys. Opptakene er gjort av Solar Dynamics Observatory. Dette var dagens bilde hos Space.com 6. juni i år.

 

Sanddyner på Mars

Vår røde naboplanet er dekket av sand, støv og stein. Den har ingen tykk atmosfære å skryte av, men det er nok aktivitet på overflaten til at det dannes migrerende sanddyner – akkurat som på jorda.

Mye av sanden finner man oppi i dype kratere, og dette bildet – tatt i fjor høst, men sluppet nå i sommer – viser hvorfor. Kraterne fungerer som feller, der sanden faller ned og blir værende. Fotografiet er tatt av HiRISE-kameraet på satelitten Mars Reconnaisanse Orbiter.

Les mer her.

 

Rosetta-kometen

Sånn ser en komet ut! I alle fall 67P/Churyumov-Gerasimenko, der Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) landet en sonde den 12. november i år.

Romsonden Rosetta brukte et tiår på å ta seg frem, og det var enorm stemning i vitenskapsverden da landingsfartøyet Philae gjorde en vellykket landing på kometen.

Dette bildet er knipset av Rosetta for bare noen dager siden, den 10. desember, på 20 kilometers avstand. Det er sammensatt av fire fotografier, og dekker et område på 2,9 x 2,6 km på overflaten.

Les videre og se flere bilder her.

 

Apehodetåken

Hubble-teleskopet feiret sin 24-årsdag i år med dette bildet. Det viser «apehodetåken» (Monkey Head Nebula, offisielt NGC 2174). I likhet med Lagunetåken er dette et aktivt område der nye stjerner blir født blant samlinger av gass og støv.

NGC 2174 er litt lenger unna, cirka 6400 lysår. Bildet er tatt i infrarødt lys, nærmest som en demonstrasjon på hvor fantastisk godt det 24 år gamle kameraet holder seg.

Etter planen skal dets arvtager, James Webb-teleskopet, skytes opp i oktober 2018. Det skjer digre teknologiske fremskritt på 28 år, og selv om Hubble har gjort en fremragende god jobb så kribler det i magen å tenke på hvilke spektakulære bilder James Webb kan gi oss av verdensrommet.

 

Forresten: denne er ikke fra i år, men vi har lyst til å runde av med denne filmen likevel. En slags musikkvideo til låta «Walking in the Air», med fantastiske bilder av jorda fra den internasjonale romstasjonen: