Vi har satt mennesker på månen, utryddet sykdommer, klonet dyr, frigjort energien i atomer, funnet en liten og ekstremt fjern ball av is i verdensrommet som vi kaller Pluto, og sendt en romsonde for å ta nærbilder av den.
Men menneskeheten har ennå ikke klart å matche den briljante bragden som utføres overalt rundt oss av planter: nemlig fotosyntesen.
Kunstig fotosyntese – det vil si å gjøre om karbondioksid (CO2), vann og sollys til kjemisk energi – er riktignok mulig. Men en har ikke funnet en metode som er tilstrekkelig enkel og rimelig til at «soldrivstoff» kan konkurrere mot fossilt brensel.
Nå kan imidlertid denne drømmen være innen rekkevidde. Forskere ved Universitet i Illinois i Chicago har utviklet en type solcelle som billig og effektivt kan omdanne atmosfærisk CO2 til drivstoff. Det melder universitetet i en pressemelding (via Phys.org).
Drivstoffet er en syntetisk gass bestående av hydrogengass og karbonmonoksid. Denne kan igjen konverteres til andre drivstoff som diesel, eller brukes som den er. I alle tilfeller: den er klimanøytral, og kan i beste fall fullstendig utkonkurrere andre energikilder.
Forskerne har lykkes takket være eksperimenter med en type nanostoffer kalt TMDC-er (transition metal dichalcogenides) som katalysator, altså et stoff som akselererer en kjemisk reaksjon uten å brukes opp selv. Nærmere bestemt bruker de en uorganisk forbindelse basert på grunnstoffet wolfram.
Blandingen er 20 ganger billigere og 1000 ganger mer effektiv enn tidligere katalysatorer, som har vært laget med edelmetaller som sølv, ifølge forskerne.
De er heller ikke de første til å prøve med TMDC-er, men tidligere har stoffet blitt ødelagt i prosessen. Gjennombruddet denne gangen var å bruke en med-katalysator, nemlig en ionisert væske kalt ethyl-methyl-imidazolium tetrafluoroborate (vi orker ikke en gang prøve å oversette det), blandet i like deler med vann, som viste seg å beskytte TMCD-en.
Forskerne ser ikke bare for seg at metoden kan benyttes i store solfarmer (der det i dag er vanskelig å lagre energien som fanges), men at dette også kan være en ypperlig metode for å utvinne drivstoff for eksempel på Mars.
Toppbildet: Derek Tam, CC BY-SA 2.0 via Flickr. Kilder: Phys.org, Gizmag.





