Detaljerte analyser av data og informasjon samlet inn av romsonden Rosetta viser at kometer er eldgamle rester av en tidlig solsystemformasjon, og ikke biter som er et resultat av en kollisjon.
Å forstå hvordan og når kometer som 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko oppsto er viktig for å kunne fastslå hvordan de kan brukes til å forklare oppstandelsen og den tidlige utviklingen av solsystemet vårt.
En ny studie, ledet av Björn Davidsson ved California Institute of Technology, publisert i Astronomy & Astrophysics tar opp akkurat dette spørsmålet, og det hersker nå to teorier om hvordan kometer oppstår. Begge teoriene tar utgangspunkt i at “grus” fusjonerte av rester i stjernetåken.
Den første hypotesen tar utgangspunkt i at kometer er urgamle objekter som stammer fra rester fra den første fasen av planetskapning, og at de inneholder bevarte rester av materiale fra den tidligste stjernetåken. Kometene er bygget gradvis gjennom at materialer kolliderer i lave hastigheter og gradvis bygger seg opp til formasjonene vi observerer i dag. Bevis samlet inn av Rosetta gjør denne teorien til den mest sannsynlige.
Den alternative hypotesen her er at kometer er fragmenter som har oppstått som følge av en kollisjon mellom to større objekter. Slike kometer vil kunne gi innsikt i hvordan disse større objektene ser ut på innsiden, hvordan de oppstår og om kollisjonen.
– Uansett om det er sånn eller sånn, har kometene vært vitne til utviklingen av solsystemet, og derfor har vi gjort disse detaljerte målingene med Rosetta for å finne ut hvilken av teoriene som er mest sannsynlig, sier forsker på Rosetta-prosjektet, Matt Taylor ved den europeiske romfartsorganisasjonen.
I løpet av sitt to år-lange opphold ved 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko har Rosetta skapt et bilde av en porøs komet med lav massetetthet og flere lag. Noe som tilsier at disse flikene har akkumulert materiale over tid før de krasjet sammen.
Fordi kjernen til denne kometen er uvanlig porøs, indikerer det at veksten ikke kan ha skjedd ved en kraftig kollisjon, fordi det ville komprimert det skjøre materialet. Strukturer og egenskaper med varierende størrelse observert av Rosetta gir mer informasjon om hvordan veksten kan ha skjedd.
Tidligere studier av 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko har vist at hodet og kroppen til kometen opprinnelig var to separate legemer, men kollisjonen som fusjonerte dem må ha skjedd på lav hastighet for å ikke ødelegge begge to. At begge delene har tilsvarende oppbygging avslører at de må ha utviklet seg på lignende måter.
Hvis det viser seg at kometer stammer fra opprinnelsen kan de være til hjelp med å avsløre egenskaper ved stjernetåka sola, planetene og andre mindre objekter kondenserte fra for 4,6 milliarder år siden. De kan sannsynligvis også si noe om prosessen som utviklet planetsystemet vårt til den strukturen vi ser i dag.
