Det er flere grunner til at dette er en stor nyhet, men den aller viktigste er at snart kan slike grisehjerter banke inne i brystkassen din — Nesten helt uten ekle Frankenstein-assosiasjoner.
Det er nemlig stor mangel på donorhjerter, og skal vi tro trafikken på din lokale bensinstasjon/kebableverandør, så er det ingenting som tyder på at norske hjerter kommer til å bli noe bedre i tiden fremover.
Hjerte- og karsykdommer er fremdeles den største dødsårsaken i Norge, og selv om tendensen faktisk er fallende, så vil svært mange mennesker trenge et donorhjerte i årene fremover.
Nettopp derfor er det big deal at et grisehjerte har overlevd to år inne i en bavian, uansett hvor komisk/grufullt det høres ut.
Hjertet fra han til høyre i bildet kan «snart» transplanteres til mennesker.
Den store planen er selvfølgelig å bruke organer fra gris som reservedeler i mennesker. Grisen er valgt fordi den utrolig nok er ganske lik mennesket, både fysiologisk sett og i størrelse.
En forskningsrapport publisert i anerkjente Nature Communications forteller om forskningsprosjektet der fem grisehjerter har blitt holdt levende (bankende) nede i magen til fem bavianer.
De fem grisehjertene overlevde i snitt 298 dager, mens det lengstlevende holdt ut hele 945 dager nede i bavianmagen.
Fy f…
Husk, dette er vitenskap — og det skal komme noen som virkelig trenger det til gode.
Forsøket er en milepæl i kampen for å kunne transplantere griseorganer inn i mennesker, såkalt xenotransplantasjon. De første forsøkene med grisehjerte i andre dyr ble målt i minutter.
At forskerne nå kan notere overlevelsestider på flere år er mildt sagt interessant, ikke minst for de som har et dårlig hjerte og kanskje vil trenge transplantasjon i fremtiden.
Og griser finnes det jo mer enn nok av…
Den store utfordringen for gris-menneske-transplantasjon er et molekyl som kalles alpha 1-3-galactosyltransferase. Dette molekylet skaper umiddelbar blodpropp i andre dyr, men nå har forskerne klart å ale opp griser som ikke har dette molekylet i grisekroppen sin.
I tillegg har grisene blitt endret genetisk slik at de også produserer et stoff som forhindrer blodpropp, og når grisehjertene er blitt operert inn i bavianene (grøss) har forskerne storsinnet valgt å la bavianene beholde sitt eget hjerte, og heller festet grisehjertet til blodårer nede i bavianmagen.
På denne måten vil også bavianene overleve når forsøket er over.
Nå skal imidlertid nye forsøk starte, og denne gang skal grisehjertet erstatte apehjertet på ordentlig.
Neste gang er det deg.
Via Arstechnica
Toppbilde: Kollasj, Wikipedia Commons, Flickr
