Krig er det verste en sivilisasjon kan utsettes for. Og krig har en tendens til å bringe frem både det verste og det beste i oss mennesker.

Et konstant problem i all krigføring er utfordringene knyttet til oppgaven å skaffe nok energi, enten det er diesel, elektrisitet, kull eller uran.

Under 2. verdenskrig kom den tyske krigsmaskinen opp med en særdeles kreativ — og skummel løsning på dette problemet.

Ved hjelp av ny teknologi ville nazistene utnytte kraften i den største energikilden som finnes: Solen.

Nazistene var ikke de første til å tenke i den retningen. Idéen om å kunne svi av hele fiendens by i et sveip har sikkert vært en deilig fantasi siden tidenes morgen.

Flere ting tyder på at den greske matematikeren Archimedes faktisk tok solvåpenet i bruk mot fiendtlige skip som angrep byen Siracusa på Sicilia rundt 2000 år før vår tidsregning, men både historikere og andre forskere mener det er usannsynlig at de virkelig klarte å sette fyr på fiendes skip. Senere har denne type våpen blitt referert til som «Archimedes’ dødsstråle».

Den skotske matematikeren John Napier foreslo en lignende løsning allerede i 1596, og publiserte sågar en detaljert plan for å konsentrere solens stråler for å kunne sette fiendtlige skip i brann.

Mer enn tre hundre år senere fremsatte den tyske (ooops…) vitenskapsmannen Hermann Oberth en plan for å bruke et konkav speil med en diameter på 100 meter for å fokusere solstrålene til et punkt på jordoverflaten.

Så kom nazistene…

Skjermbilde 2016-05-10 kl. 13.40.07

I kjent stil var de hakket mer ambisiøse enn sine forgjengere. Nazi-planene ble ikke kjent før mot slutten av krigen, da en gruppe tyske vitenskapsmenn ble forhørt av amerikanske militære. Det de fortalte var sjokkerende.

Gruppen hadde tatt utgangspunkt i Hermann Oberths ide om å lage et supervåpen basert på solens energi, kraftig nok til å utslette hele byer i løpet av sekunder.

Løsningen de kom opp med var en romstasjon som skulle gå i bane 8200 kilometer over jordoverflaten.

Til romstasjonen skulle det kobles et gigantisk speil laget av metallisk natrium. Med et samlet areal på til sammen ni kvadratkilometer skulle seilet samle nok energi til å få havoverflaten til å koke, eller å svi av en hel by.

Tidshorisonten for å få rom-speilet opp og stå var på mellom 50 og 100 år. Det er lett å le av slike ambisjoner, men ha i bakhodet at om nazistene hadde gjennomført på normert tid ville det hele har stått klart for å gjøre det hett i byer verden over en gang rundt 1995.

Hermann Oberth, det moderne solvåpenets far, begynte å jobbe med raketter like før krigen brøt ut, og var senere delaktig i å utvikle de fryktede V2-rakettene som nazistene sendte mot London.

Etter krigen ble Hermann hentet til USA av en av sine tidligere studenter — Werner Von Baun, og fikk være med å utvikle romraketter for NASA, og jobbet blant annet som teknisk konsulent på Atlas-programmet.

Nazistene bygget noen av de største og farligste våpnene i nyere tid. I sin søken etter verdensherredømme skapte de et grusomt maskineri, høyteknologisk artilleri, samt noen av verdens første masseødeleggelsesvåpen.

Med alle midler skulle kontinentet vinnes. Gjennom seks nye episoder dykker National Geographic Channel ned i de glemte restene av Hitlers mest ambisiøse byggverk, og forteller historien om ingeniørene som designet dem.

«Nazistenes byggverk» ser du på National Geographic Channel tirsdager kl. 22 fra 10. mai. 

Skjermbilde 2016-05-10 kl. 13.46.26

Toppbilde: National Geographic Channel

Via Wikipedia

 

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.