Ser du opp på nattehimmelen og vet hva du skal lete etter, kan du med det blotte øye se flere av planetene i solsystemet: Merkur, Venus, Mars, Jupiter, Saturn. Spesielt de to siste er egentlig så store at du knapt kan forestille deg det, likevel ser du dem kun som små, lysende flekker i mørket.
Da er det utrolig fascinerende å tenke over at der ute … der er det menneskeskapte fartøy, som observerer dem på kloss hold, og sender bilder og målinger tilbake til jorda. Våre sonder, moduler og rovere blir bare bedre for hvert år som går – og 2016 markerer starten på nye eventyr.
Her er noe av det vi ser frem til innen romfarten i året som kommer, samt andre hendelser fra verdensrommet.
Digre raketter
Ikke siden romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen har vi sett en rakett på størrelse med SpaceX sin nye Falcon Heavy. Selskapet, med Elon Musk som primus motor, har i prinsippet satt sammen tre av sine allerede formidable Falcon 9-raketter, og laget en doning som kan ta av med 53 tonns last.
Slik vil 69 meter høye Falcon Heavy se ut, klar til lift-off. Illustrasjon: SpaceX
Etter mange forsinkelser skal Falcon Heavy være klar for sin første oppskytning i 2016.
Det blir med god margin den sterkeste arbeidshesten på markedet, i alle fall inntil NASA ferdigstiller sin egen, enda større Space Launch System (SLS). Sistnevnte er den som etter hvert – om alt går etter planen – skal bære en Orion-kapsel med astronauter til Mars. SLS skal testes med en ubemannet Orion-kapsel først i 2018.
Gode nyheter for 2016 er at kongressen i USA har innvilget et større budsjett til NASA enn de turte å håpe på: 19,3 milliarder dollar. Med en kurs på nesten ni kroner per dollar, tilsvarer det romslige 169 milliarder NOK.
– Vi skal tilbake i rommet med amerikanere og amerikanske raketter, og vi skal til Mars, begrunnet senator Bill Nelson midt i desember.
SpaceX vil for øvrig senere bygge sin egen Mars-rakett, som gjør begge disse to til skamme. Musk kaller den foreløpig bare BFR: Big Fucking Rocket. Du kan lese mer i intervjuet han nylig gjorde med GQ.
Utforsking av Mars: InSight
I antikkens Roma startet sesongens krigsoperasjoner ofte i mars, ifølge SNL. Måneden er oppkalt etter deres krigsgud.
Kanskje er det da passende at to (ubemannede) oppdrag til Mars, planeten hvis navn har samme opphav, tar av fra jorda i mars måned 2016 – når de to planetene er gunstig posisjonert. Både NASAs landingsmodul InSight og det russisk-europeiske samarbeidet ExoMars skytes opp da, og kommer frem til den røde planeten til høsten.
InSight-landeren testes hos Lockheed Martin Space Systems i Denver. Foto: NASA/JPL-Caltech/Lockheed Martin
InSight (Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport) er en del av NASAs Discovery-program, og skal sette et stasjonært landingsfartøy på overflaten av Mars. Akronymet er i god tradisjon et ordspill; målet er bokstavelig talt å få innsikt, nemlig å studere planetens indre. Farkosten er utstyrt blant annet med seismologiske instrumenter og verktøy som kan måle underjordiske temperaturer.
Hensikten er ikke bare å forstå hvordan Mars ble til og fungerer, men mer generelt: hvordan planeter blir til.
Utforsking av Mars: ExoMars
ExoMars er et program ledet av Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA), i samarbeid med russiske Roscosmos. Første fase av prosjektet gjennomføres i 2016, og andre fase i 2018.
2016-delen består av orbitalsonden Trace Gas Orbiter og en landingsmodul kalt Schiaparelli. Begge er europeiske, men tar av med en russisk rakett.
Sonden som går inn i bane skal studere planetens atmosfære, og mer spesifikt se etter konkrete gasser som metan – en indikator på liv. Skulle den finne noe, er den laget for å spore hvor på planeten det kommer fra.
Trace Gas Orbiter med Schiaparelli-modulen på toppen. Illustrasjon: ESA
Schiaparelli, på sin side, vil frigjøres og treffe nevnte atmosfære i 21 000 km/t. Derfra skal den bremse opp, blant annet med fallskjermer og spesielle thrustere – og lande mykt på overflaten.
Den er først og fremst laget for å demonstrere teknologien og bane vei for en lignende, dramatisk landing for ExoMars-roveren i 2018. Men Schiaparelli skal etter planen også samle inn vitenskapelig data, så lenge batteriene varer. Også en russisk landingsmodul blir med på den neste ferden, om drøyt to år.
ExoMars skal også legge grunnlaget for et nytt prosjekt på 2020-tallet, der en vil hente hjem prøver fra Mars.
Allerede på Mars’ overflate er NASA-roverne Opportunity (den gamle traveren) og den nyere Curiosity.
Juno ankommer Jupiter
På USAs nasjonaldag, den 4. juli 2016, kommer orbitalsonden Juno frem til solsystemets største planet – etter fem års reise.
Den ble skutt opp i august 2011, og er den første sonden øremerket til å studere Jupiters indre – akkurat som InSight-modulen med samme oppdrag på Mars. Ikke bare vil vi lære en masse nytt og spennende om vårt eget solsystem, men læringen skal være overførbar til formasjonen av henholdsvis gasskjemper og steinplaneter i andre systemer.
Juno. Illustrasjon: NASA/JPL
Juno skal bevege seg innenfor noen få tusen kilometer over Jupiters stormfulle atmosfære, og bli utsatt for den digre planetens heftige stråling. Den skal måle planetens tyngdekraft- og magnetfelter, og kartlegge vanndampen inne i skyene. Det blir den første sonden til å studere Jupiters poler, og den første NASA-sonden til å være drevet av solenergi på en slik stor avstand fra solen.
Merkurpassasjen
Det er kanskje ikke like sjeldent eller spektakulært som en Venuspassasje, men det er heller ikke hver dag at planeten Merkur kommer mellom oss og solskiven. Nettopp det vil skje den 9. mai 2016, for første gang på ti år.
Fra Merkurpassasjen i 2006. Merkur er den lille, sorte flekken sentralt i bildet, over solens nedre halvkule. De sorte områdene til høyre og venstre nær ekvator er solflekker – som ofte er større enn planeten. Foto via Commons.
Husk at du aldri skal se rett på solen uten verneutstyr. Merkur er uansett så liten at du knapt vil se den med det blotte øye. På bildet over ser du at solflekker på solens overflate er vesentlig større enn planeten.
Romfartsorganisasjonene vil uansett følge med. Det kan også du – enten ved å finne noen med riktig utstyr og beskyttelse for øynene, eller i det minste på nettet.
Vi håper også du vil følge med her på Natgeobloggen.no, der vi vil gjøre vårt beste for å holde deg oppdatert, og forhåpentligvis gjøre deg litt smartere – hver dag.
Toppbildet: Scott Kelly/NASA
