Hvis du skulle være ute og vandre natt til mandag, og plutselig få øye på månen … ikke få panikk. Den kommer til å være blodrød, og mye større enn vanlig.
Fullmånen vil ikke da bare være fullstendig omsluttet av jordas skygge, den er også på det aller nærmeste punktet i sin bane rundt planeten vår. Det du ser, er dermed den mest spektakulære måneformørkelsen siden 1982.

At vi får en supermåne og en formørkelse på samme tid er noe som bare skjer tre-fire ganger i løpet av en livstid. «Supermåneformørkelsen» består altså av to separate fenomener:
- Supermåne: Månens bane er ikke en perfekt sirkel med jorda i sentrum, det er snarere en ellipse – med jorda litt til siden. Avstanden til jorda vil derfor variere avhengig av hvor månen er i sin bane, og en «supermåne» oppstår når den er ved perigeum – det nærmeste punktet. Herfra ser det ut som diameteren har vokst med 14 prosent, så den vil se vesentlig større ut enn vanlig.
Omtrent hver 14. fullmåne vil være en supermåne, men månen kan også være ved perigeum når den er ny.
- Formørkelse: Samtidig kommer den altså i jordas skygge. Planeten vår kommer med andre ord midt imellom månen og sola, slik at en rett linje mellom disse ville skåret tvers gjennom oss.
Du kan se en forklaring av det hele i videoen fra NASA ovenfor. Men det skal mye mer til enn det ser ut som i filmen, for månen er i virkeligheten mye, mye lenger unna.
Les også: Her er alt du bør vite om formørkelser og deres historie.
![Illustrasjon: Tomruen (Own work) [CC BY-SA 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)], via Wikimedia Commons](/original/s3/2015/09/Solar_lunar_eclipse_diagram.png)
Illustrasjon: Tomruen. CC-lisens BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
Hadde ikke jorda hatt en atmosfære, så ville månen gjort nettopp det – forsvunnet.
Men lyset fra sola treffer atmosfæren vår på veien, bokstavelig talt, og blir spredt utover. Det fungerer på samme måte som en prisme:
Lyset med kortest bølgelengder, som fiolett, blå og indigo, er de som er «dårligst» på å trenge gjennom atmosfæren. De krasjer hardt, og blir spredt ut i alle retninger (det er derfor himmelen er blå!).
Det med lengst bølgelengder, som rød og oransje, blir spredt minst, og kommer vanligvis frem til oss på bakken. (Når solen er på vei ned og lyset kommer i en skrå vinkel, er det «mer atmosfære» mellom oss og sola som lyset må gjennom; da blir også de lengre bølgelengdene mer spredt, og himmelen farges i praktfull rød).
Det er altså det rødlige lyset som kurver inn bak atmosfæren her (det blå spres over alle vinder), og gir månen den dramatiske fargen under formørkelsen.
Du kan se det hele her fra Norge. Her må du riktignok holde deg våken, eller stå opp grytidlig, for i vår tidssone skjer det dessverre midt på natta.
Formørkelsen er fullstendig fra klokka 04.11 natt til mandag, og frem til 05.23, en drøy time senere.
Foto: Alfredo Garcia Jr1/Tomruen, lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Commons






