Er du oppe grytidlig om morgenen, og utretter brorparten av dagens gjøremål mens resten av familien ennå ligger og drar seg? Eller er du kanskje en av dem som jobber best i nattens mulm og mørke?
En ny studie viser at slike forskjeller i oppførsel faktisk kan skyldes ulike gener.
– De fleste mennesker opplever at de yter aller best til ulike tider av dagen, sier Eran Tauber, som er biolog ved Universitetet i Leicester og medforfatter av studien, i en pressemelding (via IFLScience).
Det er få av oss som står opp– og legger seg med solen nå til dags. Men rytmen i det moderne samfunnet kan gå på bekostning av den naturlige døgnrytmen, eller vår «indre klokke».
Det mener i alle fall forfatterne av studien, som viser at det å stryke biologien mothårs på denne måten, kan ha negative – og kroniske – effekter på helsen. Så hvordan er det egentlig denne indre klokken fungerer, og hva kan vi gjøre for å spille på lag med den?
For å finne ut av dette, har forskerne ved Universitetet i Leicester ikke studert mennesker direkte, men fruktfluer(!) – som faktisk deler svært mye DNA med oss.
De kommer til uttrykk på ulike måter, men du deler faktisk en stor andel av genene dine med denne krabaten – inkludert dem som synes å bestemme om du er et A– eller B-menneske. Foto: André Karwath, CC-lisens BY-SA 2.5 via Wikimedia Commons
Også blant insektene kan en observere at noen viser størst aktivitet og ytelse tidlig på dagen, andre på kvelden. Forskerne har funnet at forskjellene i oppførsel, samsvarer med ulikheter i genuttrykkene til, ehh, morgenfluene og syvsoverne.
Analyser av fluenes DNA gjennom puppestadiet, viste at det ikke bare var ulikheter i hvilke gener som var aktive i hver av disse gruppene, men at de ikke har helt de samme genene i det hele tatt. Avl blant «A-fluene» ga flere A-fluer, mens «B-fluer» i større grad laget nye B-fluer – ytterligere bevis på at dette er genetisk bestemt.
– Det å se på genuttrykkene var bare en del av forskningen. Et åpenbart spørsmål er hva som forårsaker de ulike uttrykkene blant morgenfugler og nattugler. Denne forskjellen er i stor grad grunnet genetiske variasjoner i DNA-sekvensene deres, forklarer Tauber.
Forskningen, om og når den overføres til mennesker, kan faktisk ha store konsekvenser – fordi det gir bevis på at ni-til-fem-arbeidsdagene som samfunnet er strukturert rundt, ikke nødvendigvis er den beste eller mest effektive løsningen for alle.
Det å jobbe imot denne genetiske, innebygde klokka kan tvert imot gå på helsa løs.
Toppbildet: Maleri av Albert Anker, via Wikimedia Commons.
.jpg){kind=link}
