Dette spørsmålet har mennesker stilt seg siden tidenes morgen. Svaret fikk vi først da medisinske forskere begynte å forstå hvordan mennesket utvikler seg, fra eggets befruktning til et foster i mors liv.
Brystvorter har tidligere skapt mye velfortjent støy i sosiale medier — skjønt, det gjaldt stort sett de kvinnelige utgavene.
Dette er både urettferdig, og ikke minst uvitenskapelig, for i prinsippet er det ingen forskjell på mannlige og kvinnelige brystvorter.
Før vi tar debatten videre må vi friske opp fosterutviklingskunnskapene:
Hvis du går helt tilbake til begynnelsen, kan du si at et nytt mennesket starter sin «reise» etter at kvinnens egg befruktes av mannens sædceller.
Befruktningen danner det som kalles en zygote. Cellene i zygoten deler seg svært raskt, og allerede i løpet av de første 12 ukene vil de fleste av organene være på plass i embryoet — brystvorter inkludert, men det er dessverre litt komplisert.
Kort oppsummert så dannes det først en plate med tre cellelag. Den ene siden kalles endoderm som senere blir til overflatevev i tarmene og luftveiene. Det midterste laget kalles mesoderm og utvikler seg til bindevev, fettvev og muskler. Det tredje laget kalles ektoderm og utvikler seg til hud, hjerne og nervesystem.
Hele platen med de tre lagene folder seg flere ganger og går gjennom en serie med kompliserte sammenføyninger. Underveis dannes alle organene, som lever, nyrer, tarmer, armer, bein — og kjønnsorganer.
Det er et sted på denne reisen at de mystiske brystvortene dukker opp.
Allerede etter tre uker banker et lite hjerte inne i embryoet, og leverer blod til leveren. Noen uker senere er armer, bein, fingre og tær på plass, men alt i den bittelille kroppen har så langt blitt utviklet etter et felles mønster, uavhengig av hvilket kjønn det senere skal bli.
Og dette inkluderer brystvortene …
I begynnelsen av den embryotiske utviklingen hentes nemlig all informasjon fra det «kvinnelige» X-kromosomet, og først rundt den 4 uken blir Y-kromosomet aktivert.
Kort forklart så dannes altså brystene før utviklingen styres i retning av et kjønn. Og slik ender de opp på kroppen til både gutter og jenter.
- Vil du lære mer? Se «Kjønnsrevolusjonen» på National Geographic lørdag 11. februar klokka 20.00
Utviklingen fra én celle i mors liv til et fullt utvokst menneske kan ta mange forskjellige retninger. Noen blir høye, andre blir lave. Noen får rødt hår, andre får brunt hår.
Noen blir jenter, og noen blir gutter — og for noen havner de kanskje et sted midt i mellom.
Med tørr, medisinsk språkdrakt kalles denne tilstanden for interseksualitet og inkluderer alle folk som er født med ett eller flere trekk som gjør det vanskelig å bestemme individets kjønn. Tidligere ble denne tilstanden kalt intersex, men i dag er det flere land som anerkjenner tilstanden som et tredje kjønn.
Den populære fotomodellen Hanne Gaby Odiele stod nylig frem som interseksuell.
Det finnes mange spennende medisinske spørsmål knyttet til uklare kjønnskarakteristika, men mer interessant er det å faktisk snakke med mennesker som opplever dette. Høre hvordan de opplever en verden som i stor grad penser barn inn i én av to retninger, og hvordan det er å leve i en verden hvor kjønn i stor grad definerer hvem vi er.
Dette har den anerkjente amerikanske journalisten og TV-personligheten Katie Couric nå gjort.
I den banebrytende dokumentaren «Kjønnsrevolusjonen» reiser Katie over hele USA for å ta opp kjønnsidentitet med forskere, kirurger og eksperter — og snakke med en ny generasjon som endrer kjønnsreglene.
«Kjønnsrevolusjonen» ser du på National Geographic lørdag 11. februar kl. 20.00
I videoen nedenfor kan du se et promoklipp fra serien, hvor fantastisk skjønne barn fra hele verden snakker om kjønnsidentitet, og hvordan det er å være gutt, jente — eller kanskje midt i mellom.
