Ble du forvirret nå?
Giraffer er kanskje rare dyr, men de ligner stort sett på hverandre: Lang hals, brune flekker, et slags fleipete glis og en stikkende tunge. Har du sett en giraff, har du sett dem alle, liksom.
Men nå viser det seg at dette ikke stemmer. Den vennlige giganten på savannen bærer nemlig på en genetisk hemmelighet, som ikke har vært oppdaget før nå.
Inntil nylig har man trodd at giraffer kun er en art. Men nå avslører en ny studie at giraffer består av intet mindre enn fire forskjellige arter.
– Vi ble utrolig overrasket fordi forskjellene mellom de ulike giraffenes form og mønster er så minimale, sier medforfatter av studien og biolog Axel Janke.
Verdens høyeste pattedyr er nå delt inn i følgende kategorier (fritt oversatt fra engelsk): Sør-giraff (Giraffa giraffa), Masai-giraff (Giraffa tippelskirchi), Retikulert-giraff (Giraff reticulata) og Nord-giraff, (Giraffa camelopardalis).
Forskerne kom frem til det sjokkerende resultatet ved å analysere DNA-prøver tilhørende 190 ulike giraffer fra hele Afrika, hvor de fant at giraffenes DNA er langt mer komplekst enn tidligere antatt. Forskerne så videre at det genetiske materialet til de ulike artene, var like forskjellige som genetikken til en isbjørn og brunbjørn!
Fordi de ulike giraff-artene ikke later til å parre seg med hverandre (selv om de ligner), har nå to av de nylige definerte artene plutselig blitt to av de mest utrydningstruede dyrene i verden.
Slik sett er DNA-funnene ikke bare en fiffig kuriosa, men også av større betydning for langhalsen:
I løpet av de siste 30 årene har antallet giraffer falt fra mer enn 150.000 til under 100.000. Inndelingen og oppdagelsen av de fire distinktive artene er viktig, fordi man nå bedre kan overvåke populasjonen til giraffene, gjennom å se på hvordan det står til med hver enkelt art.
– Det er færre enn 4750 Nord-giraffer som lever fritt igjen, mens tallet på antallet Retikulert-giraffer ligger på under 4750. Som egne arter, gjør det dem svært sårbare, og til de mest utrydningstruede pattedyrene vi har i dag, sier Julian Fennessy ved GCF i Namibia – senteret som jobber med å ta vare på giraffpopulasjonen.
Mange av Nord-giraffene holder i dag til i ustabile områder i det sentrale Afrika og Den demokratiske republikken Kongo. Her blir giraffen jaktet på og drept, fordi halen sees på som et statussymbol.
Nå håper forskerne bak studien at både myndigheter og biologer kan gjøre mer målrettede anstrengelser for å sikre at de ulike artene kan halse avgårde mot fremtidig suksess.
Tidligere har det også vært antatt at alle giraffer har de samme økologiske forutsetningene og behovene, men funnet av de fire ulike artene gjør at man nå tviler på om dette stemmer.
– Men det er ingen som egentlig vet, nettopp fordi denne megafauaen til nå har blitt oversett av vitenskapen, sier professor Janke.
Sammenlignet med dyr som neshorn, løver og elefanter, er det nemlig forbløffende lite forskning som har blitt viet til de snille kjempene.
– Forhåpentligvis vil den nye studien få disse unike, majestetiske og viktige dyrene inn i spotlighten de fortjener. De er virkelig et ikon for Afrika, sier populasjonsøkolog David O’Connor til National Geographic.
Enig!
Toppbilde: Pixabay
