Trodde du brødrene Grimm og Asbjørnsen & Moe samlet inn «moderne» eventyr? Tro om igjen.
Ny språkforskning viser nemlig at noen av de mest kjente og utbredte eventyrhistoriene «våre» faktisk strekker seg flere tusen år tilbake i tid.
Eventyr som «Rumpelstiltskin», som er mest kjent fra brødrene Grimms eventyrsamling fra 1812, er langt eldre enn de vel 204 årene som er gått siden utgivelsen.
Forskere ved universitetene i Lisboa og Durham kan nå slå fast at historien faktisk er mer enn 4000 år gammel, og «moderne» klassikere som «Skjønnheten og udyret» viser seg å være like gamle som vår egen sivilisasjons historie.
Et skeptisk hode kan kanskje spørre seg, «hvordan kan man være så sikker på dette?».
Måten forskerne har kommet frem til aldersbestemmelsen på er ganske fascinerende, og det er språkvitenskapen, eller lingvistikk som det heter på fint, som har vært det viktigste verktøyet:
Forskerne ved universitetene i Lisboa og Durham sammenlignet 275 magiske historier fra sin base på over 2000 forskjellige typer folkeeventyr.
Ved å gjøre en statistisk analyse av språket som brukes i eventyrhistorier fant forskerne frem til 76 tilfeller som de mente kunne være gode kandidater for å kunne fastslå alder på historiene.
Ved å bruke de indoeuropeiske språkenes «familietrær» undersøkte forskerne hvordan forskjellige områders regionale språkhistorie kom til syne i eventyrene.
– Metoden gjør at vi kan spore opp viktige deler av vår felles kulturarv, mye lenger tilbake enn det tradisjonelle «fysiske» bevis vil kunne.
Til slutt hadde forskerne fire eventyr de var sikre på at de kunne knytte til det urindoeuropeiske språket som oppstod for mer enn 6000 år siden, men kun ett av dem endte opp med å kunne verifiseres gjennom språkstatistikken.
Dette eventyret kjenner vi best som «Smeden som de ikke torde slippe inn i helvete» fra Asbjørnsen &Moe.
– Dette er vi absolutt sikre på at er en urindoeuropeisk histore, sier forsker Jamie Tehrani, antropolog ved universitetet i Durham.
Når forskere jobber med språkets evolusjon ser de på variasjoner i den grammatiske og fonetiske strukturen over tid. I tillegg er det andre opplysninger som også spiller inn:
I tilfellet med «Smeden som de ikke torde slippe inn i helvete» er selve aktiviteten som omtales i eventyret, altså det å smelte metallet bronse, en aktivitet som kan dateres tilbake til tidlig bronsealder.
Fascinerende saker …
Men, hva er det egentlig som har gjort at eventyrene har overlevd så mange år?
Kanskje er det rett og slett fordi de er gode historier.
