Når det gjelder romfart var russerne først, amerikanere ble størst, og så kom europeerne diltende etter en gang på åttitallet. Så kom kineserne på banen.
Det kinesiske motstykket til NASA heter CNSA (China National Space Administration) og så dagens lys på begynnelsen av 90-tallet.
Men Kinas røtter går mye lengre tilbake — også i verdensrommet.
Allerede i 1955, altså to år før russerne plasserte verdens første satellitt «Sputnik» i bane rundt jorden, satte Kina i gang et program for å møte atomtrusselen fra USA og Russland.
Resultatet ble egenutviklet teknologi for både atomvåpen og interkontinentale raketter, kraftige nok til å nå ut i verdensrommet.
Nå er Kina virkelig på offensiven, og har annonsert at de i løpe av bare to år vil sende et landingsfartøy med kodenavnet «Chang’e-4» til månens bakside.
Det er knyttet mange myter til «the dark side of the moon», og mye av dette skyldes at månens bakside aldri er synlig for oss her på jorden. Årsaken til dette er at jorden og månen er «låst» til hverandre gjennom gravitasjonskraften, og i månenes tilfelle har dette gjort at den alltid viser samme side mot jorden.
At noen (og Pink Floyd) har referert til dette stedet som «mørk» og «dark» skyldes stort sett uvitenhet, for månens bakside er slett ikke alltid i mørke.
Bare se her:
Månens bakside, fotografert fra Apollo 16. Foto: NASA
Det betyr ikke at vi ikke vet hva som skjuler seg der, for allerede i 1959 fikk russiske romsonder sendt de første bildene av de «mørke» områdene tilbake til jorden.
Kinas Chang’e-4 vil ikke være bemannet, men benytter seg heller av robotteknologi og en fjernstyrt månebil.
Logoen til CNSA, som hentet rett ut av Star Trek.
Dette er ikke første gang Kina reiser til månen. Det har kanskje gått de fleste hus forbi, men i 2013 landet altså kineserne en fjernstyrt robot ved navn Yutu som tilbrakte et år med arbeider på månens overflate.
Dette er ikke de eneste måneplanene for stormakten Kina. I 2020 skal de etter planen ha en egen romstasjon i bane rundt månen, og etter det vil de sende astronauter tilbake til vår faste ledsager i rommet.
På månenes bakside skjuler det seg sikkert mye rart, blant annet et av de mest fascinerende geologiske områdene i hele solsystemet.
Nær månens sydpol logger nemlig et av solsystemets største hull, det såkalte Aitken-bassenget — et 13 kilometer dypt krater som er vanvittige 2500 kilometer bredt.
Hva som skjuler seg på bunnen er det ingen som vet.
Men det vil kanskje CNSA finne ut.
