Mange, og kanskje de aller fleste av oss har en inenbygget aversjon mot atomkraft. Det er kanskje ikke så rart.
Radioaktivt materiale forbindes ofte med ulykker som Chernobyl (30 år i år y’all!) og muligheter for å bruke det radioaktive drivstoffet til å lage både skitne bomber og det som verre er.
En menneskeskapt reaktor startes, og den karakteristiske, blå Cherenkov-strålingen viser seg. Via Giphy
I populærkulturen har heller ikke atomkraftverk noen høy stjerne, men har du tenkt over det faktum at kjernekraft faktisk er «helt naturlig»? Lages av og med naturprodukter, spadd rett ut av bakken under oss? Nei?
Og ikke nok med det …
Det finnes faktisk kjernefysiske reaktorer, midt i naturen …
Dypt inne i Afrikas jungel ligger 17 stykker på rekke og rad.
Spol tilbake til 70-tallet. Verden er fornøyd med seg selv, USAs president Nixon setter i gang romfergeprogrammet, og internett introduserer @-tegnet og begynner med det vi senere skal kalle «e-post».
Samtidig, dypt inne i Gabon i Vest-Afrika driver et fransk gruveselskap og henter ut Uran fra en gruve dypt under bakken.
En dag slår selskapets vitenskapsfolk en stille alarm fordi de finner avvikende verdier av det radioaktive isotopet Uranium 235.
Slik foregår fisjon med uran 235 i en kjernefysisk reaktor
Dette uroer fagpersonene i gruveselskapet, og de mistenker umiddelbart at de lavere verdiene av U-235 kan skyldes at noen er i ferd med å snike til seg litt uran for å prøve å lage en bombe …
Vanligvis ligger konsentrasjonen av uran 235-isotopet stabil på 0,72 %. Slik er det i alle gruver over hele verden, men akkurat her i Gabon var verdien plutselig nede på 0,6 %.
LES OGSÅ: Tsjernobyl er blitt et paradis for ville dyr
Etter litt regning og etterforskning blir vitenskapsmennene både beroliget — og overrasket:
En vitenskapsmann peker mot området i steinformasjonen i Oklo, Gabon der naturlige fisjonsreaktorer oppstod for rundt 1,7 milliarder år siden. FOTO: Robert D. Loss, WAISRC
Området som gruveselskapet gravde i har nemlig huset en naturlig oppstått atomreaktor.
De lave verdiene av uran 235 skyldes rett og slett at reaktoren har «spist» av det naturlig tilgjengelig drivstoffet som var tilstede i uran-åren.
Reaktoren hadde «dødd» naturlig for rundt 1,7 milliarder år siden. Den virksomme perioden ble anslått til å ha vart i rundt hundre tusen år, og produserte i snitt rundt hundre tusen kilowatt.
Hvordan kunne dette skje langt ute i bushen?
En klump med uran i et såkalt «cloud chamber» som visualiserer den radioaktive strålingen.
Faktisk ble teorien om «naturlige reaktorer» fremsatt av den japansk-amerikanske vitenskapsmannen Paul Kazuo Kuroda allerede på femtitallet.
Under spesielle forhold, som tilstedeværelse av store mengder uran i kombinasjon med grunnvann, kan en fisjonsreaksjon oppstå helt naturlig.
1. Kjernefysiske reaktorsoner 2. Sandstein 3. Uran-åre 4. Granitt FOTO: US Department of Energy
I Gabon lå altså forholdene perfekt til rette for at en naturlig fisjon skulle oppstå, og i området kalt Oklo i Gabon ligger i dag restene etter hele 17 stykker.
For 1,7 milliarder år siden var nemlig radioaktiviteten i uranet langt høyere enn i dag.
Og ettersom den radioaktive strålingen reduseres over tid, finnes det ikke lenger mulighet for slike naturlige reaksjoner på jorden.
