Våren 1957. Tolv år etter Hitlers fall er en ny æra i ferd med å vokse frem fra ruinene.
En æra med atomkraft og jetfly, tv-apparater i de fleste stuer, og snart – romfart. En verden som akkurat har sett Sovjetunionen knuse et opprør i Budapest, og et uheldig angrep mot Egypt omkring Suez, gjennomført av Frankrike, Storbritannia og Israel … men som ennå venter på det verste av den kalde krigen.
Men i USA var dette, tross alt, en optimistisk tid, med god økonomi og hurtige teknologiske fremskritt. Og det var da, ved innvielsen av et nytt bygg ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Boston, USA, at dette universitetets president James R. Killian Jr. og Harold «Doc» Edgerton gravde ned en tidskapsel.
– Husk at dette var bare fire måneder før Sputnik ble skutt opp, som startskuddet for romkappløpet med Sovjetunionen, sier Deborah Douglas, til MIT News (via PopSci). Hun er ansvarlig for universitetets samlinger.
– Det nye bygget skulle huse det nye forskningslaboratoriet for elektronikk, laboratoriet for kjernefysiske studier, og datasenteret med en ny IMB 704-datamaskin. Studenter og forskere kunne komme til denne bygningen med hullkortene sine for å gjennomføre studier.
Kapselen skal ha vært laget for å vare i 1000 år – til 2957. Men den ble bare liggende i 58 av dem. Skatten ble nemlig funnet ved en tilfeldighet, av arbeidere som nå jobber med fundamentet til nye MIT.nano.
Hele historien hører du i denne filmen:

Kapselen er en spesiallaget glassylinder fylt med artefakter fra 1957, overveiende relatert til MIT og deres interesseområder – teknologi og utvikling. Det er et lite utsnitt av verden og deres syn på fremtiden, per 1957.
Dette er ikke helt uvanlig på MIT: Det finnes minst åtte tidskapsler på deres campus. Den kanskje mest kjente ble gravd ned i forbindelse med innvielsen av en syklotron i 1939, gjemt under en magnet på 18 tonn.
– Det er dels «skip i flaske», dels et brev til fremtiden, og vi gjør det ofte, sier Douglas.
– Vi synes å ha en impuls til å samle, og å gå inn for å kommunisere med våre fremtidige selv.

