En planet på størrelse med Neptun, som går i bane tett inntil en rød dvergstjerne 33 lysår herfra, får astronomer til å klø seg i hodet. Den oppfører seg nemlig som en komet.
Nærmere bestemt etterlater planeten, som i registrene heter GJ 436b, et kjølvann i form av en enorm sky av gass, først og fremst hydrogen.
- GJ 436b er den første planeten vi har sett som vi med sikkerhet kan slå fast at har en komet-aktig hale, sier David Ehrenreich, til Space.com.
Ehrenreich, som er astronom ved Universitetet i Genève i Sveits, har ledet studien som bretter ut dette funnet, basert på data fra romteleskopene Hubble og Chandra. Resultatene er publisert denne uken i Nature.
Les også: Astronomer har funnet en «Super-Saturn» i annet solsystem.
Illustrasjon: Mark Garlick/University of Warwick. Brukt med tillatelse.
I mange stjernesystemer finnes det store gassplaneter tett inntil moderstjerna, mye nærmere enn den lille steinplaneten Merkur her oss hos (og slik kan det også ha vært her i solsystemet i fordums tider).
Det er derfor ikke oppsiktsvekkende at GJ 436b, med en avstand på kun 4,8 millioner kilometer til stjerna si, er hele 33 ganger nærmere enn Merkur er til sola.
Den røde dvergen er bare halvparten så stor som sola vår, men gir likevel ut en kraftig, kortbølget stråling som varmer opp de øvre lagene i atmosfæren på den nærliggende planeten. Her frigjøres dermed store mengder hydrogen.
Halen måler tre millioner kilometer på tvers – fem ganger diameteren til moderstjerna.
- Jeg ble forbløffet over hva slags mengder med gass det er som unnslipper planeten, sier Ehrenreich, som anslår at vi snakker om inntil 1000 tonn med gass per sekund.
Planeten er imidlertid større enn Neptun, og har 22 ganger jordas masse, så relativt sett er ikke dette like dramatisk som det høres ut.
- Det tilsvarer bare 0,1 % av den totale massen, i løpet av en milliard år, sier Peter Wheatley fra Universitetet i Warwick, som også deltok i studien, i en pressemelding.
At en planet kan oppføre seg som dette overhodet, kommer ikke helt ut av det blå. En slik effekt har vært forutsett, og det forventes at vi ser flere og bedre eksempler etter hvert som det oppdages stadig flere ekstrasolare planeter, forklarer Wheatley:
- Sannsynligvis skjer det samme i mye større omfang på andre eksoplaneter, der atmosfæren kan bli fullstendig ødelagt eller fordampet.
