Du skjelver kanskje ikke buksene av å møte de fleste fugler, slik som en bokfink eller fuglekonge ute i hagen. Men faktum er at den nærmeste, levende slektningen av den fryktede Tyrannosaurus rex er, eh … en kylling.
Hva om en kunne snu evolusjonen på hodet, og reversere utviklingen?
Slapp av, det er ingen fare for at forskerne går helt «Jurassic Park» og prøver å gjøre en flokk høns om til planetens farligste jegere.
Men en gruppe vitenskapsfolk som undersøker sammenhengen mellom dinosaur-snuter og dagens fuglenebb, har klart å reversere noe av hodestrukturen i kyllinger – slik at de har utviklet snuter som minner om deres forfedre.
– Målet vårt er å forstå de molekylære forutsetningene for en helt sentral, evolusjonær overgang. Ikke å skape en «dino-kylling» for moro skyld, sier Bhullar til Yale News.
Men, hei. Det er gøy hva man kan rettferdiggjøre i vitenskapens navn, er det ikke?
- NB: 7. juni starter temauke om dinosaurer på National Geographic Channel. Da sender vi et program om dinosaurer kl. 20.00 fra søndag til torsdag.
Slektskapet mellom fugler og dinosaurer er ingen nyhet. Fuglenebb spilte jo forresten en viktig rolle i å gjøre Charles Darwin oppmerksom på evolusjonens mekanismer i utgangspunktet. De mange lignende, men distinkte finkene på Galápagosøyene (som nå bærer Darwins navn) har nebb i ulik form og fasong som er tilpasset de ulike formene for mat der de lever.
Tar en i betraktning alle nebb som finnes – fra papegøyer til pelikaner – er det nærliggende å spørre akkurat hva de er for noe, og hvordan og hvorfor de har blitt sånn. Likevel, ifølge Bhullar, har dette i liten grad blitt studert vitenskapelig.
Ved å hemme et protein som gir kyllingen sitt nebb, oppstod det i eksperimentet en konfigurasjon som minner om raptorer og urfuglen (bildet). Foto: H. Raab/ Museum für Naturkunde, CC-lisens BY SA 3.0 via Store norske leksikon.
Eksperimentet deres har blant annet bestått av å studere både fossiler og levende fugler og reptiler, for å finne detaljene i den genetiske utviklingen av nebb.
I laboratoriet har de deretter klart å hemme utviklingen av de proteinene som er spesifikke for fugler, mer spesifikt i kylling-fostre. Ikke bare forandret dette hvordan nebbene utviklet seg i fostrene (til å bli mer som dinosaur-snuter), men også ganebeinet («taket» av munnen) gikk tilbake til slik det vil ha vært hos deres forfedre.
Resultatet er en konfigurasjon som minner om snutene på Velociraptorer og urfugler (Archaeopteryx).
– Dette var uventet, og det demonstrerer hvor stor effekt en enkelt, simpel utviklingsmekanisme kan ha omfattende og overraskende konsekvenser, sier Bhullar.
For å se linken mellom fugler og dinosaurer mer tydelig, må du glemme hvordan de forhistoriske monstrene blir fremstilt i «Jurassic Park» og resten av populærkulturen.
Siden denne filmen kom ut i 1993, har vi blant annet funnet ut at de fleste dinosaurer sannsynligvis hadde en masse fjær, i alle mulige farger og fasonger. Årets tilskudd til filmserien, «Jurassic World», får pepper av paleontologer for ikke å vise fram dette.
* NB: 7. juni starter temauke om dinosaurer på National Geographic Channel. Da sender vi et program om dinosaurer kl. 20.00 fra søndag til torsdag.
Toppbildet (høyre): Fir0002/Flagstaffotos, under lisens GFDL v1.2, via Wikimedia Commons.
