For 150 år siden var amputasjon den vanligste formen for operasjon, og kreftbyller ble skåret vekk til øredøvende skrik fra pasienter.
En flaske whiskey, litt opium og hypnose var de eneste praktiske formene for bedøvelse en pasient fikk tilbud om.
Det var nemlig ikke før i 1840-årene at den amerikanske tannlegen Horace Wells fikk en lys idé. Etter å ha slått seg til blods på en fest fant han ut at smerten ikke ble så tung å bære etter å ha tatt seg en dose lystgass. Nitrogenoksid, altså lystgass, hadde allerede i lengre tid vært et yndet stimuli for leger og medisinstudenter, som danket ut alkoholen på grunn av sine få bivirkninger (les; bakrus).
Ved hjelp av en svineblære og et trerør utførte han en tanntrekking på seg selv, med smertefri suksess. Det tok ikke lang tid før tannlegens noe mer behagelige tanntrekking ble populær i Boston.
Fremgangsmåten ble adoptert av flere innen tannlegestanden, og det var en annen tannlege, William Morton, som skulle introdusere lystgassen for det medisinske miljøet ved det anerkjente universitet i Massachussets.
Den 16. oktober 1846 ble den første operasjonen med effektiv bedøvelse gjennomført, da Morton i en berømt demonstrasjon fjernet en svulst i boktrykkeren Gilbert Abbots kjeve ved hjelp av en glassinhalator og en svamp dynket i eter.
Fordelen med eter fremfor lystgass er at pasienten blir totalbedøvet og mister bevisstheten.
Eter ble etter dette hurtig et utbredt bedøvelsesmiddel for hele den vestlige verdens kirurgi. Så tidlig som 4. mars 1847 ble også eter benyttet som bedøvelsesmiddel ved Rikshospitalet her til lands.
Det lille miljøet rundt kirurgene Christen Heiberg og Christian Wisbech, begge fra Bergen, får mye av æren for at anestesien så tidlig fikk gjennomslag i Norge. I Norge ble det på 1800-tallet foretatt til dels store inngrep, som operasjoner hjerneskallebrudd, delvis fjerning av over- og underkjeve, operasjoner for hareskår og leppekreft, brokkoperasjoner og plastiske operasjoner.
Ved brudd ble det benyttet strekkbehandling som over lang tid kunne være både smertefullt og forbundet med alvorlige komplikasjoner. I Norge finnes det ingen rapporter fra første halvdel av 1800-tallet om systematisk bruk av smertelindrende midler og teknikker.
For eksempel ble første keisersnittet her i landet utført i 1843 uten bedøvelse. Blant noen kirurger hersket til og med den oppfatning at smerte var en nødvendig og uunngåelig del av kirurgiske inngrep.
I 1847 fant den skotske legen James Young Simpson ut at kloroform var et ypperlig bedøvelsesmiddel mot fødselssmerter. I tiårene som kom oppdaget flere leger nye metoder for å bedøve sine pasienter. Med etableringen av den moderne legemiddelindustrien på 1900-tallet skjøt utviklingen av nye bedøvelsesmiddel ytterligere fart.
James Young Simpson – en stilig fyr.
Anestesi – læren om bedøvelse – ble etablert som et selvstendig medisinsk fagfelt i 1933. Eter ble gradvis erstattet av mer målrettede bedøvelser med færre bivirkninger, og smertestillende ble produsert i mange nye former, som tabletter, injeksjoner, spray, gelé og kremer.
Etter hvert fikk man også ryggmargsbedøvelser. I dag utvikles det stadig nye medisinske bedøvelser som er grunnlaget for at mange avanserte kirurgiske inngrep overhodet er mulige. Lengden på innleggelser forkortes drastisk og moderne anestesi har enorme samfunnsøkonomiske gevinster.
Når det gjelder den opprinnelige oppdagelsen av eter som bedøvelsesmiddel strides dog de lærde.
Allerede i 1540 skal den sveitsiske legen og alkemysten Paracelus, har forsket på den hypnotiske effekten stoffet skal ha på mennesket, og det skal blitt brukt som medisin mot svinsott, skjørbuk, gallesten og katarrfeber på 1700-tallet. Da uten stor suksess.
I dag kan derimot du prise deg lykkelig neste gang du ligger på operasjonsbordet og døsig våkner opp fra en drømmende narkose.
PS: Toppbildet er hentet fra den historiske sykehusserien «The Knick», skapt av Steven Soderbergh.
