Ribbe, pinnekjøtt, laks eller grandiosa. Det er mange sterke meninger om hva som er riktig julemat, og det finnes ikke noe riktig svar.
Den maten som kanskje er aller mest tradisjonsrik og unik for Norge, er i alle fall lutefisk. Eller lutfisk – begge stavemåter er korrekte.
Dette er definitivt også den retten med den villeste historien. Altså – hvordan havnet lut på menyen?
I videoen over ser du hvordan det går når fisken blir servert til amerikanere som ikke er vant med den norske retten.
Norsk-amerikanere tok med lutefisken over dammen da mange emigrerte på 1800- og 1900 tallet. Faktisk er det mange der som er enda mer entusiastiske for fisken enn oss selv, siden det er en så unik og «typisk norsk» tradisjon.
Det blir en måte å holde fast på en norsk identitet, selv om verken en selv eller ens foreldre kan et ord på norsk.
For å finne rettens opphav, skal vi selvsagt ikke til USA, men til Norge, og langt bakover i historien.
Lutefiskens historie går i alle fall tilbake til middelalderen. Det er vanskelig å si akkurat når det startet, men fisken har stått på julemenyen i hundrevis av år – den er nevnt i nedtegnelser tilbake til 1500-tallet.
Fisk var julemat i katolsk tid, fordi en skulle faste før høytiden, og ikke kunne spise kjøtt. Men det forklarer ikke den spesielle tilberedningen av lutefisk.
Navnet kommer av at den er lutet – og en kan spørre seg hvorfor noen ville utsette mat for noe sånt. Lut er en betegnelse på basiske løsninger, med en pH-verdi så høy som 14, ofte av natriumhydroksid. Lut er etsende og farlig å få på kroppen.
I resten av verden er lut mer kjent for å finnes i såpe og batterier enn på middagsbordet.
Ifølge sagnet ble retten til etter at et lynnedslag satte fyr på et lager for tørrfisk. Fisken ble liggende i våt aske, som er alkalisk, og dermed en type lut. Siden en trengte maten, ble fisken vasket, tilberedt og servert.
En heldig bieffekt var at tørrfisken i prosessen fikk tilbake den friske hvitfargen sin – hvilket er sant, selv om historien med lynnedslaget kanskje ikke er det.
Retten kan lages av flere typer fisk, gjerne torsk, sei, lange eller brosme. Den blir først tørket, så vætet igjen, og tradisjonelt ble tørrfisken lutet med aske. Til slutt vannes den ut.
Spesielt den laget av torsk er kjent for å avgi en stiv eim, men samtidig en mild og god smak. Konsistensen er myk og geleaktig.
Så selv om amerikanerne i videoen over ikke er videre imponerte, er det mange også der som vil spise den nordiske delikatessen til jul. Blir den å finne på ditt middagsbord?
PS: Interessert i å lære mer om hvor maten vår kommer fra? Fra 20. desember sender National Geographic Channel den nye dokumentarserien «Historien om mat».
Her følger vi historiene om de ulike tingene vi spiser, fra kjøttet på våre forfedres bål, til maten som perfeksjoneres i moderne laboratorier. Serien tar oss med gjennom århundrer av mattradisjoner, krydret med en rekke intervjuer med kjente mat- og tv-personligheter.
