Denne uken kom vi over to relaterte, men likevel så forskjellige nyheter. Den ene gir oss håp for fremtiden. Den andre får oss til å spørre om vi mennesker egentlig fortjener det.

Forskere ved Purdue University i Indiana, USA, har lagt frem en skisse for hvordan solcelleanlegg kan produsere fornybar energi gjennom hele døgnet. Det skriver Phys.org. Hvis det fungerer – det kommer vi straks tilbake til! – så er det et fantastisk spennende og viktig fremskritt.

Men et lite stykke sørøst i samme land, i en småby i North Carolina, blir solceller samtidig bannlyst. Det skriver blant andre IFLScience og Ars Technica.

Når byrådet i Woodland ikke tillater utbyggingen av et solcelleanlegg, og likeså godt stemmer over å gjøre slik kraftproduksjon direkte ulovlig, begrunner det det med at de … ehh, frykter solcellene vil stjele solens energi som treffer området … samt forårsake kreft. Blant annet vises det til den pensjonerte naturfagslæreren Jane Mann, som angivelig mener det kan gå utover landbruket og vegetasjonen i området, som ikke vil få tilstrekkelig med solenergi til å drive fotosyntese.

Via Giphy

Via Giphy

Begge påstander er fullstendig ubegrunnede, og vi skulle gjerne ledd av denne typen ignoranse om bare ikke klimaspørsmålet var så viktig.

Vær forresten så snill å ikke ta dette som en unnskyldning for å mobbe «dumme amerikanere». Ignoranse og farlige holdninger finnes overalt, og viser bare hvor viktig det er med god og tilgjengelig utdanning for at vi kan gjøre fremskritt.

For å få opp humøret igjen kan du se at andre er mindre kritiske:

Og apropos utdanning, går vi heller tilbake til den andre historien.

Kloke hoder ved Purdue-universitetet har lagt frem et konsept for å kunne fortsette å lage strøm ved solcelleanlegg hele døgnet – også når de ikke mottar sollys. Det skjer i en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Ideen er at solenergien ikke bare blir omgjort direkte til elektrisitet, men at anlegget også produserer, og lagrer, hydrogen.

Dette kan de gjøre gjennom å varme opp vann under trykk, forbi kokepunktet, og så splitte opp vannmolekylene til deres byggesteiner: oksygen – og hydrogen (du husker H2O fra skolen). Konseptet kaller de «hydricity», etter ordet for den kombinerte bruken av elektrisitet og hydrogen som en kraftkilde.

– Det foreslåtte hydricity-konseptet representerer et potensielt gjennombrudd for kontinuerlig og effektiv kraftproduksjon (fra solenergi, red.anm.), sier Rakesh Agrawal, professor ved instituttet for kjemiteknikk ved Purdue-universitetet, i pressemeldingen.

Nå er jo dette en slags salgspitch for hans egen forskning. Men det trenger ikke bety at han ikke har rett, når han klinker til med følgende:

– Dette er også en spennende anledning for å se for oss, og å skape, en bærekraftig økonomi som møter alle menneskers behov – inkludert mat, kjemikalier, transport, varme og elektrisitet.

Han begrunner det med at hydrogen kan kombineres med karbon fra biomasse, og brukes til å lage blant annet drivstoff og gjødsel.

– Hvis en kan låne karbon fra biomasse som tilgjengelig på en bærekraftig måte, kan du produsere hva som helst, sier Agrawal.


Systemet er riktignok ikke satt ut i livet eller testet eksperimentelt, annet enn i datamodeller. Hvorvidt eller hvor bra det vil fungere i praksis, gjenstår dermed å se.

En annen måte å utnytte solenergi gjennom hele døgnet er ved å lagre overskuddet med avanserte batteripakker, slik Tesla drømmer om med sin Powerwall.

 

Toppbildet: Pixabay, fri bruk

National Geographic Channel