Hvor ofte hører du om en teknologi som virkelig kan forandre verden?

Hadde du sett en 3D-printer som lager menneskelige organer i en science fiction-film, ville du fnyst av det som urealistisk visvas – tipper vi. Nå er det likevel tatt et nytt og viktig skritt for å gjøre dette til virkelighet.

Forskere ved Carnegie Mellon-universitetet i Pittsburgh, USA, har med en helt vanlig 3D-printer skapt en teknikk som en dag forhåpentligvis kan redde og forlenge tusenvis av liv. Og da mener vi ikke en diger, spesiallaget maskin i millionklassen, men snarere «hyllevare» – 3D-printere som dem du kan bestille på nettet for noen tusenlapper.

Nærmere bestemt jobber de med en metode for å printe med «myke», organiske materialer, som i fremtiden kan brukes til å erstatte hjertetransplantasjoner. Dødt hjertevev kan ikke reparere seg selv, og derfor er en i dag avhengig av transplantasjoner i slike tilfeller, skriver Science Daily. Dette håper dette teamet å endre.

3d2

Sagt på teknisk vis, av Adam Feinberg, en av dem som utfører studien:

– Vi har lykkes i å ta MR-bilder av koronararteriene og 3D-bilder av embryonale hjerter, og deretter 3D-bioprinte disse med enestående oppløsning og kvalitet ved hjelp av myke materialer som kollagener, alginater og fibrin.

De bruker åpen kildekode og gir på samme måte åpent vekk koden på det de lager, slik at kostnadene presses ytterligere ned. «Hvem som helst» kan bidra til å drive frem den spennende og viktige utviklingen.

annonse
native

Såkalt bioprinting er ikke nytt. Men det er dyrt, og vanskelig – og har en lang vei å gå.

– Utfordringen med myke materialer – se for deg gelé slik som den vi spiser – er at de kollapser under sin egen vekt når de 3D-printes i lufta, forklarer Feinberg.

Dette er en av de fremste hindringene i å utvikle teknologien som skal til for å imitere organer på denne måten. Vanligvis bruker 3D-printere materialer som stivner underveis og støtter opp om senere stadier av konstruksjonen. Dette måtte forskerne jobbe seg forbi.

– Vi utviklet en metode for å printe de myke materialene innenfor et «bad» av annet materiale. I praksis printer vi én gelé innenfor en annen gelé, noe som tillater oss å plassere det myke materialet helt nøyaktig gjennom utskriftsprosessen, lag på lag.

De kaller metoden «FRESH»: Freeform Reversible Embedding of Suspended Hydrogels.

Når det varmes til romtemperatur, smelter støtte-materialene simpelthen vekk, og selve det skjøre, 3D-printede «organet» gjenstår. Dette er fortsatt et arbeid i utvikling, men forhåpentligvis en dag snart, så vil vi leve i en verden hvor et ødelagt hjerte kan fikses med en kjapp 3D-modell.

Toppbilde: Skjermdump fra YouTube.

National Geographic