Spenningen var til å ta og føle på i sekundene før kanonsmellet skulle lyde foran Østbanehallen i Oslo i går, fredag den 13. mars.
Nedi kanonmunningen lå Håvard Lilleheie, med lette smerter i ankelen etter en kraftig øvelsesutskytning tidligere på dagen. Han hadde akkurat fortalt det livedekkende pressekorpset fra VG, Dagbladet, TV 2, P4 og den hjemlige lokalavisa Drammens Tidende at han satset på å få til «noe vakkert».
Men Håvard innrømmet også at han var nervøs. Nå skulle han riktignok ikke prøve å tangere verdensrekorden på over 60 meter, men et eller annet sted i bakhodet måtte vel tankene om alt som kan gå galt ha surret rundt?
Håvard var klar. Tilskuerne var klare. De talte høyt ned fra ti i kor. Det smalt. Og Håvard fløy!