Akkurat nå studerer astronomer verden over et merkelig og utrolig kraftfullt fenomen. Faktisk er det så sterk at vi sannsynligvis aldri før har sett noe lignende.
Siden det er verdensrommet vi snakker om, befinner dette objektet seg heldigvis selvfølgelig ufattelig langt unna, men likevel skinner det som et fyrtårn i natten.
Objektet det snakkes om kalles en magnetar og er en av de alle mest sjeldne og gåtefulle objektene i universet.
Den første magnetaren ble oppdaget i 1979, og siden den gang er det kun funnet rundt 21 virksomme magnetarer i hele det observerbare universet.
Magnetarer er en type bittesmå nøytronstjerner, typisk 20 kilometer i diameter, som roterer i helt ekstreme hastigheter. Mens jorden som kjent roterer én gang hvert døgn vil en magnetar typisk én omdreining i sekundet – magnetaren forskerne nå studerer mistenkes å rotere hele 1000 ganger i sekundet.
Denne ekstreme rotasjonen er med på å generere magnetfelt så sterke at hvis du tilfeldigvis skulle passere magnetaren på en “trygg” avstand, for eksempel 50-60 mil, vil magnetfeltet alene være sterkt nok til å slite deg i filler.
Og selv om magnetarene er svært små (i kosmisk sammenheng) har de en masse som tilsvarer vår egen sols – eller enda større. En bit av en nøytronstjerne på størrelse med et fingerbøl vil ifølge Wikipedia veien rundt 100 millioner tonn.
Det er voldsomme krefter i sving, og akkurat nå sitter astronomene og studerer restene av en liten magnetar 3,8 milliarder lysår unna som stråler FEM HUNDRE OG SØTTI MILLIARDER ganger sterkere enn solen.
Den lille magnetaren det er snakk om har trolig «begått» en supernova og har fått navnet ASASSN-15lh.
Da den var på sitt sterkeste lyste den med en styrke som tilsvarer mer enn 20 ganger den akkumulerte kraften fra alle stjernene i vår galakse.
Noen har selvfølgelig regnet på dette og kommet frem til at magnetar-supernovaen da ga fra seg energi tilsvarende hele 2,2000000000000000000000000000000000000000 watt.
– Hvis dette skjedde i vår egen galakse ville supernovaen ha lyst sterkere enn fullmånen, det ville ikke lenger være noen natt, og den vill ha vært godt synlig også midt på dagen, sier forsker Krzysztof Stanek fra Ohio State University som har vært med på å studere supernovaen.
ASASSN-15lh-supernovaen er i en kategori som kalles Hypernova, eller super luminous supernova, og kan være mange ganger sterkere enn «vanlige» supernovaer.
I tillegg er ASASSN-15lh-supernovaen målt til å være mer enn dobbelt så lyssterk som den forrige rekorden.
Alt dette ut fra en gasskule som ville fått god plass mellom Oslo og Lillestrøm.
Toppbilde: Beijing Planetarium/Jin Ma
