Nazistene er kjent for sin utstrakte propagandavirksomhet. Gjennom skolen, film og radio ble den tyske befolkningen på 1930– og 40-tallet ledet til å se verden på Hitlers premisser.
Men hvor effektiv er egentlig slik indoktrinering? Er vi ikke fri til å gjøre våre egne, balanserte resonnementer samtidig som noen andres virkelighetsoppfatning tres over hodene våre?
En ny studie viser at hjernevaskingen virkelig fungerte. Tyskere som er oppvokst under naziregimet er vesentlig mer antisemittiske enn dem som vokste opp før eller etter dette, konkluderes det i rapporten som er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences.
Økonomi– og samfunnsviterne Nico Voigtländera og Hans-Joachim Voth baserer studien på analyser av to nasjonale spørreundersøkelser i Tyskland fra 1996 og 2006 (via Scientific American).
– Funnene våre demonstrerer at holdninger kan endres på massiv skala gjennom politiske styringsmekanismer, skriver de i sammendraget til rapporten.
Plakat for nazi-propagandafilmen «Viljens triumf».
I spørreundersøkelsene de har analysert, stilles følgende spørsmål om holdninger til jøder:
- Har jøder for stor innflytelse på verden?
- Er jødene selv ansvarlige for forfølgelsen deres?
- Bør det være likestilling for jøder?
- Føler du skam over Tysklands forbrytelser mot jøder?
- Utnytter jødene rollen som ofre for å få økonomiske fordeler?
- Hvordan ville du stilt deg til at en jøde ble inngiftet i familien din?
- Hvordan ville du stilt deg til å ha en jødisk nabo?
Svarene kom fra 5 300 respondenter fordelt på 264 byer og tettsteder rundt omkring Tyskland. Så mye som 4 % av befolkningen blir klassifisert som dedikerte antisemitter basert på svarene deres, men en kan se store forskjeller sortert etter region – og, ikke minst, når de er født.
De som er født og oppvokst på 30-tallet, og som dermed gikk på skole under Hitlers styre, er dobbelt så antisemittiske som dem født i tiårene før og etter, og tre ganger så antisemittiske som dem født etter 1950.
Rapporten understreker at indoktrinering på skolen dermed er langt mer effektivt enn film og radio.
En ser også størst effekt i områdene der nazistene kunne bygge på eksisterende holdninger: veksten av antisemittisme var størst der jødefiendtlige partier allerede hadde fotfeste.
At slike effekter av propaganda og indoktrinering kan påvises, er urovekkende med tanke på at mange land den dag i dag ledes av autoritære og sensurerende ledere. Hvem vet hvilke konsekvenser deres skolepensum vil ha for fremtidige generasjoner?
Toppbildet: Leni Riefenstahl (i midten) og to assistenter under opptak for den berømte propagandafilmen «Viljens triumf». Bundesarchiv, bilde 146-1988-106-29 / CC-BY-SA
