Det var sommeren 1981 at amerikanske Centers for Disease Control and Prevention publiserte en rapport om fem unge, tilsynelatende friske menn i Los Angeles som hadde fått en sjelden lungeinfeksjon.
Før rapporten gikk i trykken hadde to av dem dødd. Det var også påvist andre sjeldne, «opportunistiske» infeksjoner i mennene – som om immunsystemene deres ikke fungerte. Snart haglet det inn med lignende historier, og aids-pandemien var i gang.
I dag lever 35 millioner mennesker med sykdommen, ifølge tall fra WHO. Over to millioner nye ble smittet i fjor, hvorav mange er barn.
Aids-dagen, 1. desember, finnes ikke bare for å rette oppmerksomhet mot de millionene av liv som viruset har krevd. Den finnes for å minne om at det finnes behandling – som så altfor få har tilgang på.
Dagen er et flott tiltak – men kan vi gjøre den unødvendig?
Hiv (humant/menneskelig immunsviktvirus) angriper menneskets immunforsvar, og gjør kroppen sårbar for infeksjoner og spesielle former for kreft.
De mest alvorlige og utviklede stadiene av sykdommen er kjent under samlebetegnelsen aids, eller ervervet immunsvikt-syndrom. I en ubehandlet hiv-positiv person vil immunsystemet svekkes gradvis, og det kan ta alt fra 2 – 15 år før en utvikler aids. Smitten skjer gjennom kroppsvæsker som blod og sæd, mens spytt og fysisk kontakt ellers er harmløst.
Aids har svært høy dødelighet, og det finnes ennå ingen behandling som kan reversere hiv. Men det vil ikke si at diagnosen er en dødsdom: I dag har vi stadig bedre medisiner som kan holde viruset i sjakk, slik at bærere kan leve sunne og gode liv.
Det første effektive medikamentet, kalt zidovudine, kom i 1987. Det er en form for antiretroviral medisin (ARV) som kunne bremse spredningen av viruset, men uten å stoppe den.
Nesten ti år senere, i 1996, introdusertes HAART (highly active antiretroviral therapy), en kombinasjonsbehandling av flere ARV-medisiner som gjør nettopp det: HAART-behandling kan hindre hiv-virusets evne til å reprodusere seg.
Viruset finnes fortsatt i kroppen, men vil ikke utvikle seg til aids – og smittefaren, selv ved seksuell kontakt, blir tilnærmet null.
På aids-dagen i dag skriver Aftenposten av Folkehelseinstituttet av den grunn går inn for at det ikke lenger skal være straffbart for en hiv-positiv å ha sex uten kondom, eller uten å opplyse partneren.
Kun når det eksisterer en reell og vesentlig smittefare bør forholdet være straffbart, mener de – selv om de selvsagt anbefaler å likevel ta forholdsregler, bruke kondom og opplyse partneren.
I Nord-Amerika og det vestlige Europa lever mellom to og tre millioner med hiv. Det store flertallet lever derimot i utviklingsland; over to tredjedeler av alle hiv-positive bor i Afrika sør for Sahara. Svært mange av dem mangler informasjon om- og tilgang på prevensjonsmidler og behandling.
Der vi i Vesten kan få dyr og effektiv behandling og dermed leve lange liv med hiv, er både spredningen og dødeligheten langt høyere andre steder. Flere humanitære organisasjoner har kritisert legemiddelprodusenter for å holde patenter på medikamentene, og dermed gjøre dem både dyre og utilgjengelige.
Dette er derimot i endring. Tilgjengeligheten har økt og prisene har stupt det siste tiåret, etter hvert som patenten er fjernet fra flere effektive medisiner.
Antall som får behandling har doblet seg siden 2010, og i utviklingsland økte tallet med to millioner bare i fjor. Vi har likevel en lang vei å gå for å stanse epidemien: Totalt er det 37 % av voksne, og bare 23 % av alle barn som lever med hiv som mottar behandling.
Aids-dagen fortsetter å rette oppmerksomhet mot disse forholdene. Mon tro hva disse tallene vil være neste år?
