I oktober 1720 kom den anerkjente piratjegeren Jonathan Barnet over et virkelig kupp: Skipet til den notoriske piraten Calico Jack (egentlig navn: John Rackham), en av datidens rikeste tjuvradder til sjøs, lå ankret ved Bry Harbour Bay på Jamaica.
Og enda bedre: Både Calico Jack og mannskapet hans var døddrukne på rom. Da Barnets menn overrasket dem forsøkte de fleste av sjørøverne bare å stikke av, eller de var så fulle at de ikke klarte å gjøre motstand.
Men to medlemmer av besetningen skilte seg ut, ifølge legenden. De nektet å legge ned våpnene, og ville ikke gi seg uten kamp. En av dem skjøt til og med mot Barnets menn, og drepte én av dem, i ren irritasjon over at ingen ville slåss.
Men det var ikke kampviljen deres som sjokkerte Barnet, snarere oppstod overraskelsen idet han tok de to piratene nærmere i øyesyn.
Det spesielle? De to var kvinner. Dette er historien om Anne Bonny og Mary Read – to kvinnelige pirater med en veldig spesiell og artig historie (følg med nå, Hollywood).

En samtidig treutskjæring av Mary Read / Foto: Wikimedia Commons
Legenden skal ha det til at engelske Mary Read hadde blitt oppdratt som en gutt helt siden hun var en liten jente. Moren til Mary kledde henne nemlig opp i gutteklær for å lure svigermoren til å gi dem penger – noe hun bare ville gjøre hvis hun trodde at Mary var broren, som i virkeligheten hadde dødd som spedbarn.
I ungdomsårene fikk Mary seg jobb som ryddegutt på et skip, og seinere gikk hun inn i de britiske styrkene. Der traff hun en nederlandsk mann, og sammen flyttet de til Breda i Nederland.
Men idyllen kunne ikke vare. Mannen døde, og i 1714 dro hun på nytt til sjøs – denne gangen på et handelsskip med kurs for Karibia. For å få bli med kledde hun seg som en mann igjen, og sa hun het Mark.
Men turen mot Karibia var full av farer, og etter hvert ble skipet fanget av pirater. Mary og resten av mannskapet fikk ett valg: Å selv bli pirater, eller dø.

Jack Rackhams «Jolly Roger»-flagg / Foto: Wikimedia Commons
Irsk-amerikanske Anne Bonny kom heller ikke fra noen kjernefamilie. Hennes tidlige år var preget av mye opprør og bråk (blant annet skal hun ha knivstukket en hushjelp som 13-åring) og litt seinere i tenårene giftet hun seg med en fattig småpirat ved navn James Bonny.
Ekteskapet førte til at hennes rike far gjorde henne arveløs.
De skal ha bosatt seg i Nassau, på denne tiden kjent som en piratfrihavn. Men ekteskapet med James Bonny holdt ikke lenge – da hun traff den karismatiske James Rackham i 1718 ble de to kjapt elskere.
Calico Jack var en beryktet mann, for øvrig mest kjent for å ha vært den første som brukte det velkjente piratflagget med dødninghode og to sverd i kryss.
Etter hvert stakk Anne fra mannen, og giftet seg med Calico Jack til sjøs. Men hun var slett ikke bare til pynt på skipet, hun tok del i angrepene og viste seg som en effektiv pirat.
En kjent tradisjon på sjørøverskutene var at de eldre piratene tok seg yngre elskere, og Anne var intet unntak – hun fattet interesse for en ung, kjekk dekksgutt ved navn Mark. Dette satte gutten i en voldsom knipe, og straks ble han nødt til å avsløre sin hemmelighet: «Gutten» het ikke Mark i det hele tatt, men Mary Read.
Rackham ble også innviet i hemmeligheten, visstnok (ifølge «Heroines and Hellions of the Sea») fordi han var sjalu på Mark/Mary og truet med å kutte strupen på sin elskerinnes nye utvalgte.

Anne Bonny – fra Charles Johnsons bok om sine samtidige sjørøvere / Foto: Wikimedia Commons
De tre kapret skipet Revenge, og satte mot havet tidlig i 1720. Bonny kom raskt over sin forelskelse i Read, mens hun på sin side falt for en sjanghaiet møbelsnekker ombord.
Men på høsten samme år ble altså alle på skipet fanget av Jonathan Barnet og hans menn – og myndighetene innstilte på dødsstraff. De påfølgende rettssakene er nøye beskrevet i diverse litteratur, og Rackham ble til slutt dømt til døden ved henging.
Både Read og Bonny ba om amnesti på grunn av graviditet, såkalt «pleading the belly», og fikk utsettelse på dommen. Read døde i fengsel, offisielt på grunn av fødselskomplikasjoner, i april året etter.
Bonny forsvinner derimot fra alle rettsdokument i 1721 – og det blir spekulert i om hun ble kausjonert ut av faren sin. Hun forlot oss uansett med dette sitatet om sin kjære Captain Calico:
«If he’d fought like a man, he need not been hanged like a dog».
PS: Vi nevnte at Hollywood ikke har laget film om Anne Bonny og Mary Read, men spillindustrien er mer frampå. De to er, sammen med Calico Jack, blant karakterene i spillet «Assassin’s Creed IV: Black Flag» (2013), som bildet øverst er hentet fra.



Bare som et tillegg:
Anne Bonny er med i serien Black Sails som i Norge går på HBO Nordic.
Spilt av Clara Paget.
Interessante kvinneskikkelser, men hvorfor ikke holde oss nærmere heimen? En omtrent samtidig med Bonny var Ingela Gathenhielm, enken efter den svenske kaperkapteinen Lasse i Gatan. Hun overtok virksomheten og drev den videre. Offisielt med kaperbrev, men det var langt fra alt som ble røvet som tilfalt Konungliga Majestäten. Noe man fortsatt kan se i ekteparets staselige hjem rett syd for Göteborg, som nå er museum. Og en av de aller siste pirater på våre kanter av verden, var svenske Johanna Hård, som holdt på til et stykke utpå 1820-talllet. Men disse svenskene har det nå alltid vært noe rart med, og stort sett var det jo også våre båter som fikk unngjelde.