I kveld sender National Geographic Channel programmet «Verdens verste naturkatastrofer» (klokka 21.00), og heldigvis (får vi nesten si) er ingen norske katastrofer med på lista.
Det er derimot tsunamien i 2004, der drøyt 280 000 mennesker mistet livet – blant dem også 85 nordmenn.
Tsunamien skapte ufattelige ødeleggelser, som det fremdeles er vanskelig å ta inn over seg – og en katastrofe av et slikt omfang har vi heldigvis vært forskånet for her hjemme. Men vi har vært utsatt for flodbølger som har krevd mange menneskeliv. Og det er ganske sikkert at flodbølger kommer til å ramme oss igjen.
I den kommende norske katastrofefilmen «Bølgen» (premiere i august til neste år) skal publikum få ta del i panikken som oppstår når skuespillere som Ane Dahl Torp og Kristoffer Joner kjemper mot elementene idet store mengder fjellmasser raser ut i Geirangerfjorden – med en påfølgende bølge som velter seg 85 meter opp på land.
Prosjektet er blitt kostbart – blant annet ble det bygget to vannkar med til sammen 40.000 liter vann, som ble sprengt. Det er blitt en av de dyreste enkeltscenene i norsk film noensinne.
«Bølgen» er inspirert av Tafjord-ulykken 7. april 1934 – en av de største skredkatastrofene i moderne norgeshistorie. Ulykken oppstod da fjellblokken Langhammaren (730 meter over fjorden) raste ut i Tafjorden og rev med seg cirka tre millioner kubikkmeter stein.
Foto: Wikipedia Commons
Raset skapte flodbølger som var opptil 64 meter høye, og siden det hele skjedde midt på natten var befolkningen som bodde i nærheten av fjorden sjanseløse til å slippe unna.
40 mennesker ble drept i bygdene Tafjord, Sylte og Fjørå.
Innspillingen av «Bølgen» har tidvis møtt lokal motstand, da den tar opp et følsomt tema for innbyggerne i området.
- Skred- og rasfaren er reell. Det har skjedd før og det kan skje igjen, uttalte daglig leder i Destinasjon Geirangerfjord – Trollstigen AS, Ove Skylstad, til Sunnmørsposten i fjor høst.
Særlig bekymret er mange for den såkalte Åkernes-revna – et fjellmasiv i Stranda i Møre og Romsdal. Her er det store sprekker, og en av dem utvider seg med opptil 15 centimeter i året.
Det foreligger estimater om mellom ca. 1 million og 85 millioner kubikkmeter ustabil masse, og skulle fjellet rase vil det potensielt få store konsekvenser for Geiranger, Hellesylt og – igjen – Tafjord, som står i fare for å bli truffet av flodbølger.
Det er tidligere foreslått kontrollerte sprengninger for å få fjernet deler av de ustabile massene, men dette er et vanskelig og potensielt ressurskrevende arbeid.
Myndighetene har foreløpig prioritert varslingstiltak og overvåkning.
Åkerneset, sprekken er markert med rosa. Foto: Frode Inge Helland/Wikimedia Commons.
Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal tror imidlertid ikke at raset kommer til å skje på noen år ennå.
- Kanskje mest sannsynlig ikke i vår generasjon sin levetid heller. Bare sprekkutviklingen og målinger kan fortelle oss dette. Men målingene er fantastisk avanserte. Og vi vil, etter all sannsynlighet, få svært god tid på oss til å evakuere folket langs fjorden, sa han til Sunnmørsposten i mai.
Imens får vi trøste oss med at vi tross alt lever i et relativt sett rolig område av verden.
I «Verdens verste naturkatastrofer» – som altså vises kl. 21.00 i kveld – vil derimot se på de verste naturkatastrofene som har preget verdenshistorien, fra voldsomme jordskjelv, historiske flodbølger og forferdelige branner.
Ti eksperter har laget listen over naturkatastrofene, og vil vise hvordan vi kan lære av historien for å redusere skadene når det skjer igjen.
Her kan du se et par videoer fra programmet – én video som ser nærmere på vulkanutbruddet i Krakatau i 1883 (der drøyt 37 000 mennesker ble drept) og én som handler om hvordan tornadoer blir til.
