– Det mest spennende med peniser er at det finnes så uendelig mye variasjon hos dem, men jeg kan likevel peke ut et par klare favoritter.
Insektforsker Gunnar Mikalsen Kvifte – doktorgradsstipendiat i biologi tilknytt Universitetet i Kassel, og mannen bak foredraget «Praktfulle penisar og keisame kvinnekjøn» – har kanskje en litt spesiell interesse. Men det er et viktigere forskningsområde enn du kanskje tror.
I en tid hvor vi mister arter med en fart han beskriver som mellom 100 og 1000 ganger raskere enn det naturlige utryddelsestrykket, er det å kunne skille de ulike artene fra hverandre ekstra viktig.
Men tilbake til det viktigste spørsmålet: Hvilken penis er hans favoritt?
– Dvergbuksvømmeren Micronecta scholtzi har for eksempel en togreinet asymmetrisk penis som han bruker som et musikkinstrument: En del er lang og tynn og brukes som et plekter, mens den andre har riller som et vaskebrett. Med denne penisen kan han lage lyder på opptil 100 desibel; det den høyeste lyden noe dyr lager i forhold til størrelsen.
– En annen «favoritt» er Callosobruchus analis, en frøbille jeg har foreslått skal hete bøllefrøbillen. Dette brutale utstyret både ser ut og brukes som et fryktinngytende torturinstrument. Hvorfor hannen er så brutal vet vi ikke, men det kan være en evolusjonær fordel å sørge for at hun ikke parer seg flere ganger.
Vakkert er det på ingen måte, men å finne ut hvilke insekter som har hvilken form på sine edlere deler har likevel en åpenbar funksjon for vitenskapen.
– Fordi hanngenitalia utvikler seg så fort i forhold til andre organsystem, er det ofte det organsystemet der artene skiller seg klarest fra hverandre. Det finnes bokstavelig talt titusenvis av biller, fluer og mygg hvor den eneste klare forskjellen mellom artene er hvordan forplantningsorganene til hannene er utformet.
Kvifte forklarer at forskere som arbeider med artsmangfold ofte bruker svært mye tid på genitalia, fordi det er her informasjonen om hvilke arter som er hvilke ligger enklest tilgjengelig. Og om man ikke kjenner artene, kan man heller ikke vurdere hvilke områder som må vernes.
– Jeg jobber selv mer med problemstillinger knyttet til artsdefinisjoner, artsgrenser, utbredelse og habitat enn med evolusjonsbiologi. I dette arbeidet er insektpeniser mitt viktigste våpen!
– Hva legger du i setningen «hanngenitalia er evolusjonens favorittleketøy»?
– Hanngenitalia er evolusjonens favorittleketøy fordi det ikke er noen annen anatomisk struktur som utviser like mye variasjon og mangfold i struktur og form.
Når to populasjoner av en art skiller seg og danner nye arter, er det som regel genitaliaene som endrer seg først. Man regner med at det er minst fem til ti millioner arter på jorden, men vitenskapen har bare klart å kartlegge rundt halvannen million. I tillegg er over en tredjedel av alle billearter bare kjent fra ett eller to eksemplarer.
Kvifte har med andre ord et stort arbeid foran seg.
– Det er fremdeles slik når man gjør feltarbeid, særlig i tropene – da jeg samlet sommerfuglmygg i Uganda fant jeg 38 arter, hvor bare én var tidligere beskrevet i den vitenskaplige litteraturen, forklarer han.
– Selv i Skandinavia oppdager man jevnlig tidligere ukjente arter. Et prosjekt som kartla akvatiske insekter i Finnmark resulterte i oppdagelsen av 126 arter tidligere ukjente fra den norske faunaen, og 54 fullstendig ubeskrevne arter.
Målet med doktorgraden hans er å få et språk man kan bruke i genitaliebeskrivelsen av insekter. Slik man kan finne de samme grunnleggende knoklene i en flaggermusvinge, en menneskearm og en hvalluffe, fokuserer han på sommerfuglmygg sine svært mangfoldige genitalia for å oppdage såkalte homologe strukturer – grunntrekk med det samme evolusjonære opphavet.
– I tillegg har jeg et sideprosjekt som dreier seg om asymmetriske genitalia, som ser ut til å ha oppstått ved minst 12 ulike tilfeller i evolusjonen til sommerfuglmygg. Jeg har flere hypoteser for hva som er det bakenforliggende seleksjonstrykket her, som jeg skal teste i løpet av året som kommer.
Som i vitenskapen ellers finnes det selvsagt også standardreferanser for insektpeniser. For de spesielt interesserte anbefaler Kvifte klassikeren (hans ord) «Sexual selection and animal genitalia» fra 1985, som en lettlest og godt illustrert bok, selv om nyere forskning har nyansert bildet litt.
Vi avslutter med det nest viktigste spørsmålet: Er det egentlig størrelsen som teller?
– Størrelsen betyr mye, men det varierer veldig mye hva den betyr! Noen spyfluer har for eksempel bestemte preferanser på at utstyret verken må være for stort eller for lite, og selv om hannene kan være dobbelt så store som hverandre er alltid størrelsen på kjønnsdelene omtrent den samme, forklarer Kvifte.
– Andre insektgrupper, som enkelte sandmygg og heksemygg, har veldig lange forplantningsorganer fordi de er i evolusjonære våpenkappløp med veldig «dype» hunndyr. Hanner med for korte peniser rekker rett og slett ikke inn til eggene som skal befruktes. Som regel er derimot formen viktigere enn størrelsen per se.
