Når mennesker en gang skal forlate solsystemet, er den røde dvergen Proxima Centauri et naturlig første stopp. Med en avstand på 4,2 lysår er dette vår nærmeste stjerne, utenom sola.
Det er fortsatt fryktelig langt, selvfølgelig – men i kosmologisk sammenheng ligger den bare et museskritt unna, slik vi formulerte det i august … da internett nærmest gikk av skaftet fordi vi fant en jord-lignende planet der!
Planeten – kalt Proxima b – syntes å være 1,3 ganger så stor som jorda, og i en avstand fra stjerna som tillater flytende vann på overflaten. Med andre ord: Forhold som potensielt egner seg for liv.
Og gjett hva astronomer ser ut til å ha funnet der nå? Flytende vann – i bøtter og spann. Det melder blant andre Phys.org.
Faktisk kan planeten være et eneste stort hav.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser, CC BY-SA 4.0
Vi kan ikke se Proxima b direkte. Likevel kan vi lære mye om planetens størrelse, avstand og sammensetting ved å analysere hvordan den påvirker bevegelsene til- og blokkerer noe av lyset fra moderstjerna, Proxima Centauri.
Et internasjonalt team ledet av forskere ved Marseille Astrophysics Laboratory har kastet seg over det som finnes av data, og skriver (på fransk) at planeten «kunne være en ‘havplanet’ med et hav som dekker hele overflaten, og lignende vann som på noen iskalde måner rundt Jupiter og Saturn».
Avstanden mellom Proxima b og Proxima Centauri er bare én tiendedel av avstanden mellom Merkur og sola. Til gjengjeld er stjerna bare 0,1 prosent så sterk som sola, og 12 prosent av størrelsen, ifølge Space.com.
En så tett bane er forbundet med at himmellegemet låser seg i posisjon med én side som alltid vender mot det det kretser om – slik det er med månen og jorda, eller Merkur og sola. I Merkurs tilfelle betyr det at én side er fantastisk varm, mens den andre aldri ser sola.
Forskerne har i Proxima b sitt tilfelle regnet ut flere scenarier for hvordan overflateforholdene kan være, og mener at vinder og en potensiell atmosfære kan fordele varmen og tillate flytende vann – selv hvis planeten alltid viser samme side til stjerna. Det skriver Science Alert.
Hvis planetens radius er nærmere de laveste beregningene (5 990 kilometer), kan den ha en indre sammensetning som minner om Merkur sin, med en kjerne av metall som utgjør to tredjedeler av massen. I så fall vil den ha en tilsvarende mengde vann på overflaten som jorda.
Er radiusen heller nærmere de største beregningene (8 920 kilometer) vil vannet utgjøre mye mer av totalen. Da snakker vi om et 200 kilometer dypt hav som dekker hele planeten.
Proxima Centauri er forresten en av tre stjerner som utgjør det større systemet Alpha Centauri. Den største av dem, Alpha Centauri A, er den tredje sterkeste stjernen på nattehimmelen.
Toppbilde: ESO/M. Kornmesser
