Klokka er basert på tiden det tar jorda å spinne rundt sin egen akse. Så klokka og rotasjonstiden bør jo stemme overens, ikke sant?
Det gjør de faktisk ikke. Ikke helt.
Rotasjonen er ujevn og uforutsigbar, og dessuten bremser den gradvis opp. Det er nesten 200 år siden et døgn varte i nøyaktig 86 400 sekunder, altså 24 timer!
Det skriver NASA som forklaring på hvorfor 30. juni, altså i dag, blir ett sekund lenger enn andre dager. Det må en justering til, på samme måte som at vi justerer kalenderen med skuddår.
Det vi får i dag, er et skuddsekund.
Tidligere var det jordas rotasjonstid som definerte sekundet. Men da denne viste seg å være ujevn, måtte en finne andre løsninger. I dag brukes svært presise atomur, basert på grunnstoffet celium, for å bestemme tiden.
Jorda bremser ikke mye. De siste 200 årene har rotasjonstiden bare gått ned med to millisekunder, slik at kloden bruker om lag 86 400 002 ms per runde. Det høres ikke mye ut, men dette blir merkbart over tid.
I tillegg kan tiden det tar å spinne om aksen variere fra dag til dag, på grunn av påvirkninger fra atmosfæren og fra jordas kjerne. For eksempel fenomenet El Niño, som oppstår med to til syv års mellomrom i Stillehavet og fører til større variasjoner i vær og klima, kan påvirke lengden på dagen med et helt millisekund.
Dette kan forskere følge med på, og måle svært nøyaktig, ved hjelp av en teknikk med det vanskelige navnet Very Long Baseline Interferometry (VLBI). Men det er mye enklere å forstå enn det kanskje høres ut som, se bare denne stilige forklaringen:
Til forskjell fra skuddår, så kan ikke behovet for skuddsekunder bli forutsett så lenge i forveien. Det som inntreffer i dag, ble annonsert på nyåret.
Denne uforutsigbarheten kan føre til trøbbel for enkelte datasystemer og følsomme målinger, men det er neppe noe folk flest vil merke noe til.
Likevel: Hvis du er en som prøver å nyte hvert sekund av livet, så får du huske å nyte ett ekstra i kveld.
Toppbildet: YouTube-faksimile fra NASA.
