For første gang i historien skal et menneskeskapt objekt i dag prøve å lande på en komet.
Romsonden Rosetta har brukt ti år på reisen til kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko. Etter tyve år med planlegging skjøt Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) opp fartøyet i 2004. Først nå, den 6. august i år, nådde sonden sin destinasjon.
Hele veien har sonden båret på landingsfartøyet Philae, som i dag er ventet å skrive historie.
Hvorfor er dette oppdraget egentlig så viktig? Du kan ikke be om en mer spektakulær og vakker forklaring enn denne:
Kortfilmen heter «Ambition». En treffende tittel for hele denne satsingen, som nå har vært planlagt i 30 år.
Det er «Game of Thrones»-skuespilleren Aidan Gillen som i filmen viser at kometer – kosmiske snøballer som kretser rundt sola, laget av is, støv og stein – er noen av de eldste og viktigste himmellegemene i solsystemet.
Med seg i sine ensomme ferder bærer de vann og kanskje organiske molekyler, og kanskje dermed også nøkkelen til hvordan liv oppstod på jorda.
Sonden tar navnet sitt fra Rosetta-steinen. Nemlig den antikke steinen i Egypt som hadde samme inskripsjon på tre ulike språk, og dermed ble nøkkelen til at vi endelig kunne dekode hieroglyfene.
Vil romsonden Rosetta på samme måte være en nøkkel til å forstå universets mysterier?
Kometen, 67P/T–G, fotografert Rosetta (flere enn oss som syntes den ligner på Godzilla?). Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM/Wikimedia Commons, CC-lisens 3,0.
Som de viser i filmen: Dette er kanskje ikke det største prosjektet som vil bli gjort med kometer. Men det er det første, og ambisjonen er astronomisk.
Landingsfartøyet Philae forlot moderfartøyet nå i morges. Etter planen lander det på 67P/T–G mellom klokka 16.00 og 17.00 i dag, 12. november, norsk tid. Landingen kan du følge direkte på National Geographic Channel eller vår Facebook-side.
Senere på kvelden, klokka 21.00, følger vi opp med en dokumentar om det ambisiøse prosjektet.
I mellomtiden kan du også kikke på denne snutten om hvordan de laget kortfilmen, «Ambition»:
Landingsfartøyet Philae vil i dag nærme seg kometen i en hastighet på rundt 1 m/s, og bruker dermed syv timer på ferden fra sonden, som fortsetter å gå i bane rundt den.
Siden kometens gravitasjonsfelt ikke er veldig sterkt, vil fartøyet skyte ut to harpuner til å gripe tak når det er fremme. Når den er sikret, begynner den å studere kometen på kloss hold. Målet er blant annet å finne ut nøyaktig hva den består av og hvilke stoffer som finnes der.
67P/T–G måler omtrent fire kilometer på det lengste. Ikke en større avstand enn hva du kan spasere på en times tid, men ikke la deg lure: husk at den har tre dimensjoner. Se bilder her og her som sammenligner kometen med byer og fjell her på jorda.
La oss bare si det sånn at det ikke ville vært hyggelig om en slik komet la kursen mot jorda. Det ville være som å få et fjell på størrelse med Galdhøpiggen styrtende ned mot oss. Noe lignende av det som ble slutten på visa for dinosaurene.
