På julekvelden i år er det 104 år siden en kunne se et glimt av håp og menneskelighet midt oppe i en av tidenes mest grusomme kriger.

Det var julaften 1914. Verden, slik man kjente den, hadde kollapset i en apokalyptisk konflikt et halvt år tidligere. Første verdenskrig var et faktum.

De europeiske maktene var låst i en blodig skyttergravskrig på kontinentet, separert av et «ingenmannsland» som kun var assosiert med død og fordervelse. Bortsett fra én dag.

Julaften skulle bli en dag uten krig.

Tyske og britiske soldater i ingenmannsland under julevåpenhvilen i 1914. Foto: Imperial War Museum/Wikimedia Commons

Hendelsen har fått navnet «julevåpenhvilen». Det begynte med at britiske og tyske soldater begynte å kaste julehilsener, i stedet for granater.

Mellom de krigende nasjonenes fronter var det ellers et sant helvete, med noen av de verste forholdene i noen krig gjennom historien. Langs fronten hadde hver av partene gravd skyttergraver, som på det nærmeste bare var noen meter fra hverandre.

Det er området mellom dem som kalles ingenmannsland. Å klatre opp der var vanligvis nærmest ensbetydende med å bli drept av kuler, granater eller giftig gass.

Siden de kjempende partene mange steder var så nære, kunne de både se over til den andre siden, og høre hverandre rope. Vanligvis ble det ropt skjellsord og trusler, men fra de tyske skyttergravene endret tonen seg på julaften, i 1914. Akkurat som oss feirer tyskerne jul på kvelden den 24. desember, og for å oppleve et snev av normalitet skulle ikke dette året være noe unntak.

Det var slik det begynte: at granater og skjellsord ble byttet ut med rop om en gledelig jul, fra soldater som klamret seg fast til sin menneskelighet. På begge sider ble våpnene senket, og da det begynte å demre at det var snakk om faktisk medmenneskelighet og ingen felle, turte de første soldatene å klatre opp i ingenmannsland og møtes.

Det er gripende å tenke på forbrødringen den kvelden, blant dem som vanligvis påførte hverandre så mye skade og sorg. Det ble til og med spilt en fotballkamp.

Den grusomheten som ellers herjet mellom skyttergravene kan man få et inntrykk av i den kanskje fremste av alle filmer om første verdenskrig, Stanley Kubricks «Paths of Glory». Denne har vi tidligere skrevet om i dybden.

Også julevåpenhvilen har vært tema for flere filmer, ikke minst «Joyeux Noël» (norsk tittel: «En dag uten krig») fra 2005. En flott skildring som det er vel verd å se blant julefilmene i år:

Den skjøre våpenhvilen var soldatenes eget initiativ, og var på ingen måte godkjent av autoritetene.

Det spredte seg heller ikke til hele fronten. Noen steder fortsatte blodbadet, andre steder strakk ikke våpenhvilen seg lenger enn at en fikk gå ut og hente sine falne.

Neste år, i 1915, var det igjen et forsøk på å fraternisere, men med mindre hell. Da var en for dypt inne i krigen som skulle lage dype sår i Europa. Den menneskeligheten som ble vist i 1914 var i ferd med å bli tvunget ut av soldatene, og erstattet av et kaldt hat.

Dette var en konflikt utkjempet her i Europa for bare 104 år siden. Det soldatene på begge sider måtte gjennom den gangen, er verd å huske også gjennom julen i år.

Om du er interessert i en enkel og svært spennende videoserie om utbruddet av første verdenskrig, kan vi forresten anbefale denne, i fire deler, fra Extra History:

Toppbilde: RUE DES ARCHIVES

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.